2. Vårt første drivhus
For 3 år siden bygde vi vårt første drivhus. Resultatet ble helt rått (syns vi), men det var jammen en gøy prosess også!
For en hagenerd er et drivhus helt nødvendig, selvfølgelig til dyrking, men også til glede og ly for vind og regn.
Jeg ønsket meg drivhus lenge, et rom som var mitt, et rom med lukt av natur, med teglgulv, et rom til planter, et rom med mye glass og mest av alt et rom med sjel og liv.
For oss startet hele drivhusprosjektet med at jeg fant et perfekt vindu på Finn. Vinduet var fra Aker Brygge, stort og i ramme av sort stål, med ruter. Vinduet var så stort at det ble nesten hele den ene veggen. For en glede!
Med dette vinduet klarte jeg å få Marius med og vi startet planleggingen av resten av prosjektet. Nå var det bare å jakte videre på brukte vinduer på Finn, mens døra fant vi på loftet her på Alonso.
Det er mange ting det er lurt å tenke på når man skal i gang med å planlegge drivhus; størrelse, plassering og materialer er nok de viktigste. Jeg visste at jeg ville ha et drivhus med gamle vinduer, selvbygd med så mye gjenbruk som mulig og det skulle males sort. Det er noe helt spesielt med grønne planter opp mot sorte vegger.
Så var det plassering. Vi valgte et fint hjørne synlig fra vår terrasse, vi rygget det inn til hekken med kortsiden bak. Vi skrittet opp grunnflata, 4×3 meter – 12 kvadrat fikk holde – og så startet Marius å grave. Dette gjorde han for hånd nå og da når det passet. Da det var dypt nok, altså da matjorda var borte (ca 30cm – 50cm), la vi pukk (drenerende masse), før vi murte ringmur av lecablokker og fylte med grus.
Vi bestemte oss for at gulvet langs den ene langveggen skulle ha ei renne med jord, her la vi ikke pukk. Jeg ville absolutt ha ei renne/et bed til de store tomatplanter. Større felter med jord er lettere ved vanning og gir bedre groforhold enn krukker.
Resten av gulvdekket skulle være teglstein. Siden vi er litt steingærne, hadde vi plukket med oss den gamle pipa fra vårt forrige hus. Da den pipa ble revet, la vi de nydelige teglsteinene som dekke utenfor uthuset der som en platting. Da vi skulle flytte til Alonso plukket vi steinene opp, la grus på og tok med oss den gamle pipa (og diverse andre fine steiner fra hagen). Og nå er altså pipa fra Jahredammen blitt gulv i drivhuset på Alonso! Jeg elsker disse gamle teglsteinene og gulvet ble helt perfekt.
Vi brukte 48x98mm (eller «totomfir» som vi gamlinger ville sagt) som reisverk og før det skulle settes opp malte jeg det dempet sort, for reisverket skulle i utgangspunktet være synlig. Det er lett å male planker på bukker med rulle. Det ble noen lengdemeter, men motivasjonen er lett å finne når man ser bygget reise seg, plank for plank.
Marius er selvlært snekker og har snekret mye før. Vi har hele designet inni hodet, det er ikke nødvendig å tegne noe. Dette kommer av lang erfaring med denne typen hobbybyggeprosjekt. Vår strategi er å snakke oss gjennom hele prosessen, jeg forklarer hva jeg vil ha og Marius forklarer hva som er mulig bygningsmessig og praktisk. Sammen ser vi dette for oss. Da skal det sies at vi innimellom må «rekke opp» litt i ny og ne. Alt reisverket hadde ikke trengt å blitt malt…
Bygget reiste seg og vinduer og dør kom på plass. Jeg var fornøyd, men vinduene på den andre langveggen var ikke helt optimale, men de fikk duge. Og idet vi slo oss til ro med det, ringte en korkamerat og lurte på om vi ville ha tre fantastiske, smårutete vinduer han hadde tenkt å bruke på torpet sitt i Sverige, men som han nå ikke trengte. Er det mulig å ha så flaks? To av dem ble nå satt på langveggen slik at den også ble perfekt, og jeg sender en varm takk til Arne og for de vakre smårutete vidundervinduene.
Taket bestilte vi fra en glassmester i byen, glassflak på 40cm x 180cm, 5 stk på rad med list av impringnert reisverk mellom, en silikonlisse mellom treverk og glasset holder vann ute.
Hadde vi bygd dette drivhuset nå, tror jeg vi rett og slett hadde valgt kanalplast til taket (rimeligere, høyere isolasjonsverdi, med uv beskyttelse og skydd). Vi hadde nok også utvidet med en meter i bredden. Skal du først bygge drivhus, ikke bygg for lite.
Da var det endelig tid for å legge gulvdekke og å finne inventar.
Gulv først. Å legge teglgulv er en grei prosess. Først la jeg et tynt lag steinmjæl oppå grusen. Steinmjæl pakker seg godt, er stabilt som underlag og det er lett å justere hver stein slik at det blir rett. Dette er en kosejobb – å sitte og banke hver stein på plass, se hvor fint det blir, stein for stein, tankene får vandre – kosejobb!
Så inventar. Et smykke i dette drivhuset er eikebenken langs bakveggen. Dette nydelige stykket med eik kommer fra Maya, Marius sin mor. Det stod lent oppetter huset hennes en stund før det flyttet inn i drivhuset vårt. Det ble virkelig flott!
Det ble en grov benk også langs den ene langveggen og et bord på midten, det holder i et så lite drivhus. Dette drivhuset skal i hovedsak brukes til driving på våren og til masse tomatplanter hele sommeren.
Resultatet er vi fornøyd med.
Siden drivhuset ble bygd for 3 år siden, har vi skiftet døra da den ble ødelagt. Ny er på plass, denne mangler vindu dessverre og er bare på vent til jeg finner neste perfekte dør.
Hva ville vi gjort annerledes?
Bygd det litt større
Ikke malt alt reisverk
Brukt kanalplast som tak
Men alt i alt er vi storfornøyde!
Dette drivhuset kom på i underkant av 30000 kroner.
Glasstaket – 9000kr
Ringmur – 10000kr
Stålvindu – 4000kr
Plank og maling.
Resten var gjenbruk og gratis på Finn.
Vi gjorde hele jobben selv, det sparer vi mye på og vi koser oss når vi jobber sammen.
Vi satt det første spadetaket i jorda 29. juni 2019, og huset var ferdig innredet 8. august 2019.
