9. Agurkhuset
Vi har et lite, hjemmesnekra drivhus i kjøkkenhagen. Det kaller vi agurkhuset. Der dyrker jeg agurk, dill og salat. Dette er et perfekt «gjør selv» prosjekt, et drivhus de fleste kan klare å bygge.
Jeg får liksom ikke nok av hus med glass, små rom hvor jeg kan pusle med planter og dyrke beskyttet for vær og snegler. Det gjør så mye for avlingen også, når grønnsaker og urter får den ekstra varmen. Og ikke minst er det så sjarmerende med disse små husene rundt på tomta; veggene og rommene de skaper.
Vi har nå to litt større drivhus (et på 12 m2, selvlaget, se blogg 2) og et på 15 m2 (tradisjonelt fra Hageland) og nå ska vil i gang med å bygge et stort drivhus i år, det blir ca 50m2 (helårs, også selvkomponert med gjenbruk). Men vi har stor glede av vårt minste drivhus, kun 3 m2, bygd med rester, gjenbruk, gratis – Agurkhuset.
Dette er en liten hyllest til «gjør selv» prosjekter, gleden over å lage noe varig og nyttig uten å måtte kjøpe nytt. Det fins massevis av flotte materialer rundt om i uthus og på lagre som bør komme frem, bli brukt om igjen og gi glede.
Lyst å prøve deg på et diy drivhus? Kanskje du finner inspirasjon her?
Over se du Helene Moe Slinning fotografere Agurkhuset til en bok om drivhus som hun jobber med.
Vårt agurkhusprosjekt startet som et kyllinghusprosjekt. Vi har stor hønsegård, med en fin hønseflokk. Nye kyllinger, som ikke er ruget frem av hønene her, kan ikke flytte inn i hønsegården før de er rundt 10 uker gamle, store nok til at de unngår å bli tatt av de voksne. Vi har kyllingbur inne i hønsehuset, men kyllinger vokser fort og trenger å få lys og luft og litt mer plass. Dermed ble prosjekt kyllinghus/drivhus planlagt.
I boden har vi alltid en del vinduer vi takker ja til når folk spør om vi trenger, man vet jo aldri. Vi har vondt for å si nei når et sjarmerende, velfungerende vindu eller dør (eller noe annet nyttig som noen skal kaste og vi tenker plutselig kan brukes til noe gøy…) kommer vår vei. Mye av det vi har i hagen på Alonso har kommet til på den måten.
Vi startet med å bygge et reisverk av «totomfir». Så fant v frem de vinduene vi hadde lyst å bruke til dette prosjektet og fordelte de på tak og front. Resten dekket vi med hønsenetting i første omgang. Huset er 2, 20 m langt og 1,40 m bredt og 2,20 høyt, taket er 45 grader.
Vi syns alltid det er fint å være to på et slikt prosjekt, til å planlegge, komme med ideer og holde når man skrur reisverk og setter inn vinduer. Det er jo også hyggelig å gjøre slike prosjekter sammen.
De første kyllingene flyttet inn våren 2021. Vi satt huset på plenen rett ved hønsegården, slik at de ble vant med lydene av hverandre. Huset ble innredet med vagle, varmelampe, mat og vann – det er alt de trenger. Det er mye enklere med høner enn jeg hadde trodd før vi skaffet oss en flokk; litt plass, litt stell, litt mat, litt selskap. Vi pleier å få kyllinger til rundt påske, og i løpet av sommeren flytter de unge hønsene inn i hønsegården.
Så stod huset tomt og det var klart for å rydde det og bære det ned i kjøkkenhagen. Det var planen fra vi bygde dette lille huset, at det skulle flyttes etter kyllingene flyttet ut, det var derfor vi ikke satt inn alle vinduene med en gang, da ville det blitt altfor tungt å bære.
Alle mann alle måtte bli med å løfte huset gjennom hagen, en på hvert hjørne, til og med mormoren var med, hele veien ned til kjøkkenhagen.
Jeg syns det var fint å ha kyllingene i huset, men gledet meg til å fylle det med jord og planter i kjøkkenhagen.
Her skal det få stå i mange år, huse massevis av kyllinger tidlig vår, før agurkene for alvor flytter inn for sommeren. Der skal de få lov å boltre seg og slynge seg langs veggene og opp i taket og gjøre huset sitt .
Vi plasserte det helt nederst i kjøkkenhagen, mellom to store plantekasser, der ble det en fin vegg mot hekken bak. Her står det ikke i veien og det stjeler heller ikke lys fra plantekassene rundt.
Så satt vi inn vinduer på sidene og bak, kledde resten av veggene med resteplank og innredet huset med ei stor plantekasse formet som en hestesko. Plantekassa er drøye 60 cm høy, det er praktisk for ryggen. Den rommer masse jord, det er praktisk for vanning. (Ps – det er lurt å legge vortepapp mellom treverk og jord, da holder treverket lengre). Kassa er akkurat passe stor, slik at jeg klarer å rekke over hele flata fra ståplassen min i sentrum.
Vinduene i front fungerer som inngang, der er det grus på bakken når jeg tråkker over vinduskarmen. Jeg har satt opp armeringsjern langs veggene for å gjøre det lett å binde opp agurkene. I begge hjørnene er det laget hylle øverst mot taket, her setter jeg potter med jungelagurk som får klatre opp i taket.
Tidlig høst er huset fullt av planter, store klatreagurkplanter og lange jungelagurker slynger seg langs veggene i hele huset og helt opp i mønene. Det lukter så himla godt her inne; jord, grønt, varmt… Og for en glede å kunne hente ut agurk hele sommeren, å vite at den er usprøytet, dønn ekte og smaker en million gang bedre enn all agurk fra butikken:-)
✔️Jungelagurk
Denne planta er det kanskje ikke alle som kjenner?
Jungelagurk er en superfin, syrlig og god liten sak som ser ut som en bitte liten melon. Den er lekker å bruke i salat eller wok.
Jungelagurken er opprinnelig meksikansk og trives lunt, gjerne i drivhus. Jeg setter den i litt store potter. Den blir lang og trenger oppbinding. Den gir rik avling og kan maules rett fra planta – anbefales!
I tillegg til jungelagurk sår jeg vanlig agurk, krukkeagurk og miniagurk. Se på frøpakken når det er lurt å så de ulike sortene.
Jeg får plass til ca 8 planter i det lille huset mitt, og da får jeg agurk i lange baner, både til oss og til å gi bort.
Husk at agurkplantens stilk er var for var for vann, den kan lett råtne hvis den får det for fuktig. Planter du agurk i stor potte, er det lurt å sette en skål under og å vanne nedenfra. Hvis du setter den i bed slik som jeg gjør, er det lurt å lage en liten voll slik at vannet renner vekk fra stilken.
Nå har det igjen (for tredje gang) flyttet kyllinger inn i agurkhuset.
De får være der på varme dager mens de er små. Det er helt supert for jorda, og helt supert for små skrotter, å få bade og rafse, slik instinktene til disse dyrene sier at de skal, få bevege seg i natur, ha naturlig lys og selskap i hverandre. Når dagen er over bærer jeg dem opp i buret inne i hønsehuset så de kan sove der under varmelampa.
Disse kyllingene er blitt ruget i Mokollen Barnehage. Her får barna ta del i prosessen «fra egg til kylling», de lyser eggene og ser på utviklingen og plutselig (etter ca 21 dager) er det kyllinger i rugekassa. Herlig! Disse kyllingene er ruget frem av egg fra våre høner. Nå skal de få rafse og gjødsle jorda frem til jeg setter agurkene ut i mai en gang.
Jeg blir så happy av at noen ting får flere funksjoner, noen ganger er det tilfeldig, mens andre ganger nøye planlagt. Dette huset er et godt eksempel på helheten i hagen, det at kyllingene gjør jobben med gjødslingen og huset gir dem muligheten til å jordbade, flakse og bevege seg på et avgrenset område, vi kan se på dem og ser at de nyter – det gjør godt. For oss er hønsenes gjødsel en av de viktigste grunnene til å ha høner i hagen. Planen er å gjerde inn hele kjøkkenhagen og la hønene være der på dagtid tidlig vår, før plantene flytter inn.
Hønenes bidrag til oss er virkelig viktig – både i form av gjødsel og egg. Agurkene jeg høster i løpet av sesongen er et godt bevis på nettopp dette.
Hvis du vil se agurkhuset eller kyllingene/hønene her på tomta, kan du komme innom oss i åpningstid (se hjemmeside/Instagram/Facebook). Følg oss gjerne.
Velkommen!
