Helt vanlig hagearbeid kan ha en negativ miljøpåvirkning på grunn av overdreven bruk av vann, bruk av plantevernmidler og bruk av plantearter som kan skade andre. Derfor er en bærekraftig hage en fin måte å hjelpe miljøet på.
Her er det viktig å gjøre folk oppmerksomme på hvilke triks og småting man kan gjøre hjemme som utgjør en stor forskjell hvis mange bidrar. Det er snakk om å koble seg på, tilrettelegge for og do it:)
Hva er bærekraftig hage?
En bærekraftig hage har ansvarlig og effektiv bruk av naturressurser, den er økologisk.
En klimasmart hage tåler tørke og oversvømmelse, den har riktig jord, er innsektsvennlig og har biologisk mangfold.
Andre viktige stikkord er gjenbruk, nybruk, energisparing og plassutnyttelse.
Alonsohusets hage
Vi som bor her på Alonso har vært opptatt av gjenbruk, lopper og smart hage lenge. Vi er ikke superrike på penger, hage og hjem er dyrt og vi har siden vi var små lært å spare, gjenbruke, utnytte og skape selv – heldigvis! Det takker vi våre foreldre for…
Dette preger vår hage og vår filosofi her på Alonso.
Uti vår hage där växa blå bär
Kom hjärtans fröjd
Vill du mig något så träffas vi där
Kom liljor och aquileja, kom rosor och saliveja
Kom ljuva krusmynta, kom hjärtans kär
Fagra små blommor där bjuda till dans
Kom hjärtans fröjd
Vill du så binder jag åt dig en krans
Kom liljor och aquileja, kom rosor och saliveja
Kom ljuva krusmynta, kom hjärtans kär
Ultima Thule
Stauder
Vi har vokst opp med staudeelskende foreldre og har et spesielt godt øye til vanlige, norske stauder. Våre planter trives her på Østlandet, i vårt klima. Stauder kommer igjen år etter år etter år. Stauder kan deles og spres til naboer og venner, det kaller vi kortreist.
Vi unngår sommerblomster vi ikke kan så selv fra egne frø. Sommerblomster er på en måte bruk og kast, og selv om de kan komposteres, er nok noen utsatt for sprøyting og noen blir importert langveis fra, og avtrykket er der. Sjekk dette når du handler planter – vær bevisst!
Vi holder oss til å så kosmos, ringblomst og blomkarse. De samler jeg frø fra hver høst. De er alle lette å få til og blomstrer hele sommeren. Vi er også begeistret for georginer, oxalis og pelargonia. De overvintrer i kjelleren og leverer et blomsterhav hvert år!
Vi har fokus på bievennlige planter og har blant annet massevis av mynter av alle slag, brudeslør, aksveronika, lavendel, kløver, klokkeblomster og jordbær. I tillegg har vi en stor Mahonia busk som biene elsker tidlig vår, frukttrær og hagtorn er også hyppig besøkt. Vi har bievennlige planter med blomstring fra tidlig vår til sen høst, slik at biene alltid finner noe å slurpe i seg. I hagen vår er det også lett for en liten krabat med vinger å finne et sted å overnatte, gjemme seg eller bare hvile litt. Tusen takk til alle dere flittige pollinerere for at dere kommer år etter år og gjør en av verdens viktigste jobber!
En hage med overdreven bruk av thuja, plen og rydding er ikke innseksvennlig. Noe thuja har vi langs tomtegrensa, men vi har nesten ikke plen igjen her og insekter finner massevis av steder å boltre seg på.
Å sprøyte vekk skadedyr driver vi ikke med her, ei heller å kjøpe gjødsel på plastflasker. Dette er utfordringer man fint kan løse på mer bærekraftig og sunn måte.
Sprøyting
Det eneste å si om dette er: Dropp sprøytemidler!
I tillegg til å forurense, dreper også sprøytemidlene nyttedyrene i hagen, og de aller fleste skadedyr har naturlige fiender.
Ulike biller – spiser skadedyr som midd og snegler (brunsnegleegg og små snegler). De spiser også ugress.
Saksedyr spiser skadedyr og planterester.
Skrukketroll er nedbrytere, spiser plante- og dyrerester.
Edderkopper er nyttige rovdyr som tar midd, fluer, mygg og bladlus.
Bier, humler og veps er pollinatorer og det er sykt viktig å ta vare på disse livsnødvendige insektene. Veps spiser i tillegg bladlus og småfluer.
Meitemark er viktige for jordkvaliteten. De tilfører jorden oksygen, drenerer og lufter jorda. I tillegg er de nedbrytere, de spiser døde planterester.
Sommerfugler pollinerer og marihøner spiser massevis av bladlus.
Brunsneglen er nok den eneste vi bruker ekstra skyts mot i kjøkkenhagen. I tillegg til å klippe de i to bruker vi feramol på bestemte steder.
Hysj kan du høre gresset gro
Hysj kan du høre en metemark som lo
Hysj kan du høre en maur gå forbi
Da skal du være helt stille og si
Hei alle insekter alle små dyr
Dere som kryper og kravler og kryr
Jeg er et menneske og jeg er snill
Vær i min hage så lenge du vil
Hysj vi må være stille nå
Ingen må skremme de mange tusen små
Og når det kommer en bille forbi
Da skal du vinke med hånden og si
Hei alle insekter alle små dyr
Dere som kryper og kravler og kryr
Jeg er et menneske og jeg er snill
Vær i min hage så lenge du vil
Jarl Goli
Jord og gjødsling
Av jord har du kommet, til jord skal du bli, av jorden skal du igjen oppstå (første Mosebok) – og derfor bør jorda være sunn og god!
God jord inneholder vann og luft, den er levende, har masse meitemark og mikroorganismer og bør være veldrenert.
De beste måtene å lage god jord på er:
– Å lage egen jord av å samle organisk materiale (planterester, matavfall, husdyrmøkk). Vi samler planterester, kaffegrut, eggeskall, aske ol. i kompostbingen. Meitemarken elsker kaffegrut. Aske inneholder fosfor, kalium, zink, jern og gjør jorden basisk. Vi kaster sjømatrester i komposten, det er rikt på fosfor, kalium, nitrogen. Når vi er ved havet samler vi tang og tare, det er nemlig superfyll i komposten!
– Å jordforbedre ved å grunngjødsle (tilsette kompost i bed ved starten og evt slutten på sesongen) eller å bruke nitrogenfikserende planter (erter, bønner og kløver). Dette er ikke gjødsling, fordi effekten er langtidsvirkende, noe som ikke gjelder kunstgjødsel.
For meg er komposten noe av det nyttigste jeg kan bruke tid på – jeg får nyttegjort avfallet, jeg får god trening i å spa og fordele gulljorda rundt i hagen og jeg gir vekstene mine det beste de kan få – kinderegg altså!
En kompostbinge kan være så enkel som en krok i hagen hvor komposterbart materiale samles, råtner og blir til jord, eller du kan lage en kasse eller en binge med flere kamre. Vi har flere kompostbinger rundt på tomta, en i hver krok.
Vår store kompostbinge står inne hos hønene, de spiser og rufser og gjødsler i vår kompost. Denne gode jorda sprer vi rundt i hagen – litt om våren og litt på høsten (jordforbedring).
Skal du kjøpe jord, bør jorda du velger være klimavennlig. Bruk torvfri jord. Myrødeleggelser fører til store klimagassutslipp og ødelegger store rasteplasser for trekkfugler.
Lag egen gjødsel:
Det fins så mange muligheter til å lage egen gjødsel – enkelt og nesten gratis.
Du kan lage bananskallvann (bananer har mye magnesium, roser vil gjerne ha bananskall rett i plantehullet) eller neslevann (rikt på vitaminer og mineraler). Du kan lage gjødselvann av mange ulike planterester. Gjødselvann lukter ganske stramt. Det er lutrt å lage dette gjødselet i bøtter med tett lokk.
Du kan også gi planter litt kaffe, den inneholder nitrogen, fosfor, kalium. Når du skyller melkekartongen kan du bruke vannet, melkerester inneholder kalsium, tomat elsker det. Det samme kan du gjøre når du har åpnet en pakke kjøttdeig – skyll blodrester og bruk vannet til planter. Blod inneholder nitrogen.
Så er det gullvannet – vår egen urin. Dette er det minst energikrevende gjødselet, det er rikt på nitrogen og meget hurtigvirkende.
Husk at gjødsel må tynnes ut, ofte 1:10 eller 1:3, må ikke gis for konsentrert, det tåler ikke de fleste planter!
Jeg plasserer bøtter med gjødselvann i nærheten av kjøkkenhagen og ved drivhuset, det er der jeg gjødsler oftest. Vanlige bed får kun kompost og en klatt med hønsemøkk i ny og ne, mens krukker med stauder eller busker får tilskudd litt oftere.
Røtter
Legg hånda på bakken
og kjenn at den er varm
Hold den der
og kjenn at det lever
barnåler og jord
gress og røtter
bundet sammen
Hold den der
og kjenn i hver finger
at du hører til
på merkelig vis
er du en del av det
røtter, gress og jord
Tenk på det
i dag
i morgen
at du hører til
du også
Helle Cecilie Natholmen – et år forbi
Have you ever seen the rain?
Vann er en luksusvare som vi må ta godt vare på. Vi er så utrolig heldige her i Norge! Vi åpner krana og ut flommer det klareste, beste Farrisvannet, klart til å nytes…
Jeg må fortsatt minne han jeg bor med om at han MÅ skru av springen mens han pusser tenna – gammel vane er vond å vende. Ja, det er det når det gjelder så mangt, men noen dårlige, unødvendige vaner må vi vende hvis vi skal kunne ta bedre vare på naturen våre barn skal overta.
Vi samler regnvann i store beholdere for å spe på i varme, regnløse perioder med vanningsrestriksjon. Vi har en 1000L bak drivhuset med rør inn i drivhuset, vi har enda en svær tønne og masse zink kar rundt i hagen.
Det er lurt å plassere beholdere under takrenner og på steder du har behov for vann. Vann mye og sjeldent, det gir dype røtter og større tilgang på dypt vann. Bruk gjerne jorddekke, som halm, gress, ull eller hakkels, for å bevare fuktighet i jorda.
Jeg er også ganske streng med vannbruk inne, jeg samler skyllevann, kokevann, vann som ikke har skadelig såpe i seg til vanning av planter – alle monner drar, ikke sant? Jeg har bøtter på kjøkkenet, tar aldri nytt vann fra springen for å vanne stueplanter! Jeg driver heller ikke med overdreven dusjing:)
I tørre perioder om sommeren må vi bruke en del tid på vanning, og på vanningsdagene går det i ett. Vi veier opp med at vi nesten aldri vasker bilen..
“Når brønnen er tørr, vet man hva vannet er verdt” Benjamin Franklin
Gjenbruk
Det er så utrolig mye man ikke trenger å kjøpe ens ærend når man skal drive hage. Det å spare opp og gjenbruke krever litt innsats og litt kreativitet, men du kan spare mye på det, både penger og avfall. Inspirasjonen kan man finne overalt; hos naboen, bekjente, på TV, i magasiner, på Instaram, på nett og når det gjelder ideer til gjenbruk er det er lov å stjele hemningsløst!
Vi gjenbruker alt hagemateriell en, to og tre ganger minst – redskaper, potter, jord, plantepinner, tråd… Når jeg sår bruker jeg dorullkjerner, melkekartonger, jordbærkurver ol i tillegg til gjenbruk av plastpotter.
Vi gjenbruker også mye byggemateriell – trevirke, vinduer, dører og vi nybruker gjenstander i hagen.
I hagen har vi et drivhus bygd med gjenbruksmaterialer og brukte vinduer. Pergolaen foran huset er bygd med gjenbruksstolper, oljefat blir brukt som store potter, tak har vi laget av bølgeblikkplater fra Ulabrand Båtforening.
Vi handler sjeldent nytt, handler mye klær på gjenbruksbutikker rundt om. Vi er hyppige brukere av Finn til møbler, potter, materialer, vi driver en gjenbruksbutikk, vi maler om og vi trekker om.
Noe går det nesten sport i. Paller til bruk og pallekarmer til dyrking betaler jeg ikke for, jeg leter til jeg finner på gis bort på Finn eller drar og spør om å få på ulike varehus. Jeg er ofte på Finn og vet at det jeg leter etter ofte dukker opp til riktig pris og jeg har litt is i magen når det er noe jeg syns er litt for dyrt. Det er virkelig gøy når en føler en gjør et gjenbrukskupp. Finn har alt man trenger! Fint for lommeboka og fint for miljøet.
“Never doubt that a small group of thoughtful committed individuals can change the world. In fact, it’s the only thing that ever has.”
Margaret Mead
They paved paradise and put up a parking lot
With a pink hotel, a boutique, and a swinging hot spot
Don’t it always seem to go that you don’t know what you got ’til it’s gone? They paved paradise and put up a parking lot
They took all the trees and put ’em in a tree museum
And they charged the people a dollar and a half to see them
Don’t it always seem to go that you don’t know what you got ’til it’s gone? They paved paradise and put up a parking lot
Hey, farmer, farmer, put away your DDT
I don’t care about spots on my apples
Leave me the birds and the bees, please!
Don’t it always seem to go that you don’t know what you got ’til it’s gone? They paved paradise to put up a parking lot
Joni Mitchell 1970
Det er så mye vi kan gjøre for å være litt med på å bidra til et bedre miljø, til at vårt avtrykk blir litt mindre og at vi er gode forbilder for våre barn og gir dem gode vaner og gode holdninger til å ta vare på miljøet.
Her kommer en liten liste med noen av tipsene våre for å drive en mer bærekraftig hage:
Komposter matavfallet ditt.
Sank frø fra egne planter.
Plant lokale arter.
Dropp ugressmidler og kjemikalier.
Samle regnvann.
Vent med å klippe ned visne stauder og planter til våren, gi insekter/fugler skjulesteder og komposter på stedet.
Høner i hagen? Masse fordeler!!!! (se blogg 4)
Bli mer selvforsynt med grønnsaker/bær (i alle fall i perioder av året).
Ta vare på insekter i hagen din.
Planlegg hagen din – vær lur og effektiv med plassen i hagen/på balkongen.
Gjenbruk det du kan og vær bevisst når du handler noe nytt.
Vask med ufarlige midler som Zalo, eddik, sitron.
Kom i gang, ta gjerne en ting av gangen!
De aller fleste av oss både ønsker og trenger å kjøpe seg noe nytt i ny og ne. Det er selvfølgelig helt greit, men kanskje man da tenker litt over hva man kjøper, hvor det er produsert, kvalitet og bærekraften i produktet, så hjelper det at vi er bevisst på hva vi handler.
Vi påberoper oss ikke at vi lever helt bærekraftig, langt i fra, vi synder hver dag, men vi prøver å gjøre det vi kan, det vi tror er lurt. Vi leser om, får tips av andre, følger med og snapper opp nye småting vi kan gjøre for å leve litt mer bærekraftig enn vi gjorde i går.
Bli med og bidra, bidra med det du kan for miljø og natur!
Sist men ikke minst: Kos deg med og i hagen din, la det være et sted du samler energi og overskudd, et sted med lave skuldre.
Følg gjerne Alonsohuset på Instagram eller Facebook, her kan du finne inspirasjon til gjenbruksprosjekt og gode bærekraftsvaner.
(Det er forresten Brunsvik Design som har designet det midterste bildet under, bildet av selveste Dr.Phil. Belinda Brunsvik lager flott grafikk med et lite skråblikk på så mangt. Hun bor like borti gata her:)
Christine mai 2023
