Hagens sorte gull
Her skal jeg prøve å forklare hvor glad jeg er i kompostjorden min, og hvorfor den betyr så mye for hagen min og meg. Det er ikke bare selve jorden jeg elsker, men alt den inneholder, hele prosessen og alt det fine den fører med seg!!! Det å lage egen jord av eget avfall, eget organisk materiale, føles veldig godt. Det å vite at det er den beste næringen hagen kan få, er herlig. Det å ha kontroll på absolutt alt som er i jorda, er helt gull.
Jeg elsker altså kompost! Jeg elsker alt som har med kompost å gjøre, til og med jobben med å lufte og snu den, jobben med å kjøre den i trillebåra rundt i hagen og å spa den ut i de mange bedene våre.
Ja, for det krever litt jobb å lage egen jord. Det er liksom litt av greia med alt det som ikke kommer ferdig i plast fra butikken – jord, potet, planter fra frø – det krever litt jobb fra vår side. Det er kanskje grunnen til at mange ikke lager egen jord, dyrker selv eller er i et andelslag, det er for travelt. Jeg ønsker å prioritere denne tiden, ikke alle har mulighet til det.
Jeg elsker følelsen av denne svarte, feite, fine, luftige og næringsrike massen mellom fingrene og syns den er vel verdt den tiden jeg må bruke på den.
Jord er opphavet til alt som vokser, alle planters mat, næring til det som skal vokse. God jord inneholder vann og luft, jorda må være levende, ha masse meitemark og mikroorganismer og den bør være veldrenert.
Det aller beste er å lage egen jord. Alt organisk materiale – planterester, kaffegrut, eggeskall, eggkartong, tørkepapir, strimlet papir, papp, gråpapir, aske ol. kan samles i kompostbingen. Alle komponentene bidrar med sitt. Meitemarken elsker kaffegrut. Aske inneholder fosfor, kalium, zink, jern og gjør jorden basisk. Løk, kål, agurk, tomat og paprika liker det, mens potet, blåbær og rhododendron vil ha jorden sur, greit å vite. Kast gjerne sjømatrester i komposten, det er rikt på fosfor, kalium, nitrogen. (Du kan lage avkok eller legg direkte i jorda.) Har du tilgang på tang og tare er det superfyll i komposten!
Kompost gir næring til hagens bed lenge, den forbedrer jorda som allerede er der og som trenger ny mat for å virkelig yte maks. Du trenger ikke vente helt til komposten er ren jord med å spre den utover, den kan godt være litt grov og klumpete, med litt kvist og kvast, det brytes bare videre ned i bedet eller krukka.
For å få en kompost til å funke best mulig, må det være et visst forhold mellom karbon og nitrogen i kompostmaterialet. Karbon får vi fra vedaktig avfall, for eksempel kvister, greiner, bark, papp, avispapir, mens nitrogen kommer fra grønnsaksavfall, grønne blad, matrester og slikt. Tenk at du skal ha 3 deler mykt, grønt avfall til 1 del vedaktig avfall.
I tillegg trenger kompost tilgang på vann. Står den ute uten tak over seg, er det kun i veldig tørre perioder at jeg slenger litt vann over i ny og ne for å gi mikroorganismene en liten boost.
Ved å kompostere eget hage- og matavfall minsker du mengden søppel og du er med på å minske utslipp av karbondioksid. Du får helt gratis, sunn kompostjord og jordforbedring til alle dine bed, dyrkningskasser og krukker.
Husk at du ikke kan bruke feit, næringsrik kompostjord som såjord, komposten er alt for sterk for spede spirer. Du kan bruke utarmet jord fra krukker eller lage ren såjord av bladkompost.
Jeg har så og si null matavfall her, det jeg ikke kan kompostere i mine store kompostbinger, går til hønene.
En del kommuner gi rabatt på renovasjonsavgiften om du komposterer matavfallet selv, dessverre gjør ikke Sandefjord Kommune det…
En kompostbinge kan være så enkel som en krok i hagen hvor organisk materiale samles, råtner og blir til jord. Du kan gå litt lengre ved å lage en kasse til kompost eller en binge med flere kamre.
Vi har både tokamret binge og kasser her på tomta. Poenget med to binger ved siden av hverandre er at du kan legge grovt materiale i det ene kammeret, etter et år kan det flyttes til det andre kammeret og få ligge litt til for å bli renere jord, det første kammeret fylles med nytt avfall.
Vår største kompostbinge står inne hos hønene. Her hiver jeg alt som hønene tåler og liker, det vil si det aller meste, utenom avocado, tomatplanter og løk, for det tåler de ikke. Hønene spiser og rufser og gjødsler i den komposten, dette er kruttjorda vår. Denne gode jorda sprer vi rundt i hagen – litt tidlig om våren (når telen har gått) og litt høysommer.
Jeg har to kompostkasser ved kjøkkenhagen og det er en i Hilde sin hagekrok. Det blir mye hageavfall i en stor hage, vi bruker alt avfall her, ingenting kjøres vekk! Også stort hageavfall som busker og småtrær som klippes, kjøres i kompostkvern og legges i bed eller i kompostbinge, alle våre juletrær ligger begravet i hagen..
Vi har kun kaldkompost på tomta, åpne binger/kasser, som vi hiver organisk materiale i hele året.
Man kan også skaffe seg varmkompost. Med varmkompost menes at en bruker en tett og isolert kompostbinge. Denne kan du bruke hele året, og hvis du legger avfall i den jevnlig vil den jobbe aktivt og lage jord, også om vinteren.
I en varmkompost kan en også legge kjøtt- og fiskerester, men beholderen må være tett, slik at rotter og mus ikke kommer til.
Hvis du ønsker varmkompost, er det god info å finne på nett. Mange syns en tett kompost er tryggere med tanke på skadedyr og lukt.
Hva skal ikke kastes i komposten?
Katte- og hundeekskrementer, engangsbleier, glanset/laminert papir, olje og fett skal ikke i komposten. Det er lurt å være forsiktig med noe flerårig ugress – jeg pleier å legge det til tørk før det legges i kaldkomposten. Syke planter skal ikke legges i komposten, heller ikke modne frø. (En varmkompost kan håndtere denne typen avfall.)
Målet må jo være at alle norske hager lager sin egen jord, at alle har et lite hjørne eller en binge til organisk materiale, at man slipper å kjøre det vekk og at flere får kjent på gleden over å lage jord og å vite hva som er i jorda man bruker til dyrking hjemme.
Målet må jo være at flere ønsker å dyrke noe i sin egen hage, kanskje noe spiselig og noe som insekter kan slurpe i seg, at plenen blir mindre, at thujahekkene blir færre og at det blir frodig rundt oss, også i byene.
Målet må jo være at flere får overskudd og tid og kunnskap og LYST til å jobbe i egen hage, være i egen hage, bruke hagen til noe nyttig.
Det er i alle fall derfor jeg syns det er et poeng å bruke tid på åpen hage, hageinspirasjon og blogg om kompost. Og også fordi jeg er så enig med Dag Jørund Lønning – forfatteren av Kompostboka: “I dei krisetider me lever i, treng me sårt til fortrylling. Me treng begeistring og fascinasjon for det naturnære. Å kompostera er langt meir enn ein avgrensa og avskilt aktivitet. Det er ein måte å leva på. Det å opna seg for komposten sine løyndomar, er å opna sinnet for at natur er så uendeleg mykje større enn mennesket. At naturen ikkje er til for oss, men at me kan vera til for den.”
Christine oktober 2023