To fine ord – wabi sabi – fine i munnen, fine å skrive med håndskrift, og ikke minst et begrep med relevant betydning. Wabi sabi betyr «ydmyk skjønnhet», det motsatte av overfladisk bruk og kast – kunsten å se det vakre i det ikke-perfekte. Denne urgamle japanske filosofiens grunnstamme er at gjenstander og opplevelser ikke trenger å være perfekte for å være vakre og meningsfulle..
Dette klinger bra i ørene våre her på Alonso..det perfekte uperfekte, det fine med agg, det rustne vakre, det skjeve, det halve, det bristne, det avskallede..men allikevel fullt brukendes og nyttig og bra!
Hilde fikk Oliver Luke Delories bok Wabi Sabi av mamma for et par år siden, og det var som å lese Alonsosjela med noen andres ord. Her kjent vi oss igjen! Vi nikket og smilte oss gjennom boka..fy søren så kloke tanker disse filosofene fra øst har etterlatt seg!
Wabi sabi handler om livet, hvordan man kan se på livet, hva man velger å se, hvordan vi kan leve fredelig sammen. Som Dalai Lama sa så kjekt: «Meningen med livet er å være lykkelig»
Og spørsmålet er jo ganske enkelt..
Hvordan bli lykkelig?
For meg har de siste årene vært spesielle år, med store endringer i hverdagen. Det krevde mye å forlate et så viktig yrke som jeg mener lærer er, det var en tung prosess, det krevde mot. Som person så liker jeg sikkerhet og trygghet. Jeg liker forutsigbarhet og å være forberedt. Jeg liker mennesker. Jeg liker å være kreativ. Læreryrket passet godt for meg.
Etter 22 år i klasserommet hadde jeg ikke mer å gi, skolen hadde forandret seg en god del de siste 10 årene og mye fant jeg ikke mening i. Jeg var tom! Krise!
Jeg var så heldig at jeg hadde mitt Alonso i denne perioden, her fant jeg mening, jeg kunne være mye ute, gjøre praktisk, kreativt arbeid på tomta, det ble min egenterapi. Og etter som tiden har gått har jeg klart å flytte fokus fra sorgen over tapet av et yrke, trygghet, en livsstil..til ny mening i å drive hage, dyrke, inspirere, motivere og søke noe jordnært.
Det var da wabi sabi kom seilende, i form av en bok om urgamle tanker om livet.
Hvis man bare blar gjennom Oliver Luke Delories bok og ser på innholdsfortegnelse og overskrifter, merker man fort om det treffer..
Hva kan du se?
Gjør det enkelt. Kraften å verdsette. Stol på tiden. Slipp taket.
Hva er det viktigste?
Ta vare på tradisjoner. Perfekt defekt. Radikal aksept.
Takknemlighet
Meditasjon
Tålmodighet
Vann
Stillhet
Ikke døm
Her og nå
Alenetid
Verdier
Relasjoner
Kreativitet
Kjærlighet
Glede
Sårbarhet
Mot
Sinnsro
Enkelt er vakkert
Rustikk estetikk
Ingenting varer evig
Forandring
Gjenbruk
Harmoni
Selvaksept
Din historie
Alt i alt så handler det vel om livskvalitet, kvaliteten i livet, gode dager – det enkle liv, livet uten store avtrykk, livet i balanse, det å kjenne at man bruker tid på noe meningsfylt, noe som gir energi.
Det at jeg ikke er opptatt av malen som reklame og glansbildene presenterer er jeg glad for. Jeg slipper å hige etter noe jeg ikke vet helt hva er. Jeg er som jeg er, det handler om å trives med seg selv. Målet er å prøve å leve sunt, meningsfullt og med minst mulig sløsing.
Jeg liker godt sammensetningen av ordene
PERFEKT DEFEKT.
Det er noe deilig ved å vite med seg selv at alle skavanker, hakk og sår, sårbarhet og følelsen av utilstrekkelighet, er helt ok! Vi er så mye, men helt perfekt er vi ikke..og da er det greit å vite at det er helt greit! Elskbar allikevel:)
All of me
Loves all of you
Love your curves and all your edges
All your perfect imperfections
Når John Legend har sagt det, stemmer det!
Gjenbruk
For det er jo i sårene og hakkene at noe har levd. Urørt, gjemt i en bankboks, er ikke et liv! Det er nå engang slik at ting som brukes, blir slitt – men ikke dermed ubrukelig..
Dette må vi minne hverandre på hele tiden!
Trenger jeg virkelig helt ny?
Er det ok å kjøpe noe brukt?
Er det faktisk bedre å kjøpe det brukt?
Kan den brukes om?
Redesignes?
Kan den fikses?
Klart den kan!
Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig jeg syns gjenbruk, måtehold og å ikke kaste seg på reklamerushet, suget om alltid å kjøpe kjøpe kjøpe, er..!
Noe må nykjøpes, det er jeg helt innforstått med, men kanskje det burde være unntaket? Jeg prøver å være bevisst i handlemønster. Hva trenger jeg? Hvor er det produsert? Kvalitet?
Ta dette brustne hjerte smerte er et billig rim
Jeg har mere tro på kjærlighet & karlsons lim
Smurt på bruddets flate legg det under press
Mellom tunge bøker et – leksikon fra a til s
Lillebjørn Nilsen
Så er det nå en gang slik at gjenbruk og redesign også koster; det er lettere å kjøpe nytt enn å sy om, lappe, reparere, fikse selv, få hjelp..det er lettere å kjøpe ferdig innpakket enn å huske å ha med egen emballasje til Fat og Fe..det er lettere å skaffe seg nytt enn å ta frem Karlsons lim.. Å leve nøkternt krever innsats og tid, og det er gjerne det mange tenker de ikke har mulighet til i travle liv. Men kanskje alle kan gjøre litt, bidra med en liten endring i handlevaner: litt mer fra bruktbutikken, litt fra Finn, litt mer økologisk, litt mer kortreist, litt mindre plast, litt mindre bruk og kast, litt bedre kvalitet, litt mer rett fra bonden..
Dette er viktig for fremtiden!
Thea Mørk Engelstad på Fat og Fe sa så fint i et intervju med Ren mat;
«Pengene mine er stemmesedler for hvordan jeg ønsker at verden skal være»
Ikke sant? Det er det det handler om. Vi har jo skjønt at det er pengene som snakker og vi forbrukere må koble oss på. Det vi kjøper, produseres..så lett og så vanskelig på en og samme tid.
Det hender jeg blir sittende og se på program om folk som lever frakoblet, selvberget, i ett med naturen, som for eksempel de menneskene Ben Fogle møter i sin fantastiske serie “New Lives in the Wild” – jeg blir mektig imponert! Fasinert over kunnskap og evner, imponert over evne til å takle utallige utfordringer. Inspirert av vilje til endring. Noen produserer egen mat og strøm, de jakter, de dyrker, de syr, de innretter seg etter vind og vær, de skaffer det de trenger – ikke mer. Ikke mer! De utnytter alle ressurser, bruker hele dyret, alle rester, hver krik og krok utnyttes – ikke mindre. Ikke mindre! Slik levde alle før. Alle! Dette er ikke for alle lenger, selvsagt, men det er noe med at noen kan gjøre mye og resten kan gjøre litt.
Kreativitet
Jeg kommer fra kreative gener, et hjem hvor nøysomhet, hjemmelaget og musikk var viktig. Vi var vant til at vi pusset opp selv, at brødet var hjemmebakt, at puter ble sydd og pianoet hadde sentral plass i stua. Vi måtte være økonomiske. Vi fikk lære å ønske oss, å skape, å spare på, å jobbe for..vi manglet aldri noe, men kunne ikke bare kjøpe. Det er jeg glad for, det er god lærdom.
«Å skape noe» bor i oss mennesker, på en eller annen måte kommer det frem hos oss alle.
For meg er det å være kreativ utrolig viktig. Kreativitet ligger bak alt fra Mesopotamias tidligste eikehjul til Monets hage og malerier. Å være kreativ er en gave.
Kreativitet skaper, driver og livgir. Kreativitet kommuniserer.
Kreativitet forandrer og videreutvikler.
Nå skal det sies at på mange felt liker jeg godt «slik det var før», jeg er glad i det jeg kjenner, kan og gjenkjenner, liker ikke “ai” og for mye tekniske dubeditter..men forandring og utvikling driver mennesker, jeg veit..akkurat som kreativitet. Det er jo denne driften jeg legger min lit til, det er dette drivet som skal slå inn og utvikle det som trengs slik at vi igjen kan ta vare på livet og mangfoldet på den blå planeten, vår alles moder jord.
Trøstevise
At gleden kommer og at gleden går
Det kan vi alle sammen
Skrive under på
Jeg er en gave livet engang
Gav meg og jeg lever
Her og nå
Finn Kalvik
Glede
Å glede seg til, å glede seg over, å glede seg med..glede! Jeg innbiller meg at jeg er lett å glede, jeg lar meg lett begeistre..og det for så mangt, som for eksempel
God humor
Å få mye ut av lite
Et perfekt bruktkjøp
Noe som smaker sinnsykt godt
Fint vær
Mestring
Fin musikk
Rent sengetøy
God jord
Blomster
Å glede seg over de små ting, å finne glede i det jordnære, enkle, hverdagslige, gir meg mye. Jeg har aldri vært særlig opptatt av fancy merker og det som regnes som luksusvarer. Min luksus er et gammelt, sjarmerende hus med stor hage, en åpen, liten båt på fjorden, flotte folk rundt meg og en tro på at vi kan skjerpe oss.
På tross av en litt usikker inntekt og en urolig verden, noen søvnløse netter i ny og ne og litt knakete rygg, er jeg ganske nær en slags stabil lykke over å ha så mye fint rundt meg; så mange fine folk, tilgang på frisk luft, hav og natur, muligheten til å grave i en hage og spise egendyrket! Hodet er i mye mer balanse nå enn før, og jeg kjenner på en vedvarende ro. Jeg har det jevnt over veldig bra!
Wabi sabi-filosofiens grunntanker er gode å holde fast i, og en skulle nesten tro at Arne Paasche Aasen hadde bladd gjennom Oliver Luke Delories fine bok da han skrev teksten De nære ting på 1970-tallet (en tekst som for meg plutselig ble hentet frem fra glemselen). Det passer å avslutte med arbeiderpoetens relevante, kloke ord..
DE NÆRE TING
Ditt sinn monne flyve
Så vide omkring
Det er som du glemmer
De nære ting
Det er som du aldri
En time har fred
Du lengter bestandig
Ett annet sted
Du synes dine dager
Er usle og grå
Hva er det du søker?
Hva venter du på?
Når aldri du unner
Deg rast eller ro
Kan ingenting vokse
Og intet gro
Gå inn i din stue
Hvor liten den er
Så rommer den noe
Ditt hjerte har kjær
På ropet i skogen
Skal ingen få svar
Finn veien tilbake
Til det du har
Den lykken du søker
Bak blånende fjell
Kan hende du alltid
Har eiet den selv
Du skal ikke jage
I hvileløs ring
Men lær deg å elske
De nære ting
