November – mørk, kald, gufsen og hufsen – overgang fra fin høst til litt mørkere høst på grensa til vinter, noe som her på Østlandet ofte betyr sludd, slaps, regn, plussminusnull, glatt og svart..
Det var en av mine tidligere kollegaer som brukte begrepet «novembertåka» om fenomenet november. Alt som ikke gikk som det skulle, måtte novembertåka ta skylden for. Hun syns denne tåka var «frøktelig lang», det var gråe dager, tungt å stå opp, kaldt i huset, ikke alltid lett å gå seg en tur på rufsete føre, mørkt når du drar på jobb og mørkt når du kommer hjem.
Novemberkulda setter seg fast i veggene på et gammelt sveitserhus. Inne bruker jeg ulltøy frem til mars, ullpledd henges foran gamle dører som slipper for mye varme ut, tøfler er et must, ubrukte rom lukkes av – det er nok ikke bare vi som fortsatt må gjøre slike tiltak i kuldeperioder? Det er helt nødvendig i vårt uisolert tømmerhus.
Så hvor er lyset? Hva er det fine og positive og gode med denne novembertåketiden?
Overganger
Skiftene i sesongene, endring i vær og temperatur, overgang fra høst til vinter, vinter til vår, vår til sommer..alt dette er fint. Skifter gir særpreg og en ny start. Jeg er ikke bestandig like god på overganger og kan bruke en del tid på å forberede meg, planlegge og til og med bekymre meg når noe nytt er på vei, spesielt overgangen fra ferie til jobb og fra varm sesong til kald sesong. Den ene veien gledes det, den andre veien grues det..men skiftene er nødvendige – du får ikke det ene uten det andre. Jeg har lært meg at skiftene kommer om du vil eller ei, så hvorfor ikke gjøre det beste ut av dem; lete etter det fine i hverdagen, finne det gode om vinteren..
Tempo
I november senker tempoet seg for meg. Resten av året, vår, sommer og høst, er det så mye jeg vil gjøre ute på tomta. Jeg prøver å rekke å gjøre hagen klar for vinter i løpet av oktober, og dermed kan hagen passe seg selv og hvile uten at jeg tenger å gjøre noe. Nå kan jeg konsentrere meg om inneting, det er fint en liten stund..
Innetid
Så da er det bare å lagre opp med små prosjekter innendørs, ting som burde vært gjort men som har måtte vente fordi våren er for fin, sommeren er for varm og høsten er for travel. Vi har et hus som egentlig trenger massevis med kjærlighet både ute og inne, hele året, og noe får vi gjort i løpet av novembertåka. På programmet står alltid noen store prosjekter og diverse småting, kanskje vi til og med får tid til å tømme vannlåser?
Butikken krever sitt hele året, og nå i november er det omrigg til jul, det pleier å være et gøy prosjekt.
Turtid
Det er noe utrolig deilig med å komme inn etter en tur ute i skikkelig ruskevær. Turen i seg selv kan også være ganske så fin; Mølen i vind, havet som drønner mot de perfekt vaskede rullesteinene, Bøkeskogen i regnvær, vannpytter langs veien, bruset i bladverket på trærne, langs Helgerødveien i snødriv, lyder dempes og alt rundt blir hvitt og vakkert. Når jeg bare har nok klær og holder varmen, er det ikke noe i veien med å ta frem turnordmannens mantra – det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.. som kanskje er blitt en slags klisjé, men som egentlig stemmer ganske bra.
Ja, ruskeværsturer kan være topp, men følelsen etter turen er kanskje høydepunktet for meg; varmen som slår mot meg i døra, de kalde, røde kinnene som tiner sakte, pusten roer seg, pinner i peisen, en kopp med no varmt eller, kanskje enda bedre, ei skål med rykende betasuppe..? Den #godfølelsen kan virkelig november by på hvis man bare gidder å gå ut!
Ventetid
Å vente på noe fint – nemlig desember, julemåneden, vinterfesten, familiesamlinger, mat med venner, pynt, gaver, alt dette er verd å vente på. Nå kan vi forberede julestria slik at den blir litt mindre stri. Jeg er fan av å vaske meg ferdig og å komme godt i gang med julehandling i november, så får vi litt mer tid til kos og lave skuldre i adventstiden. Noe baking gjør vi også unna, i år skal vi ha pepperkakebakedag i midten av måneden.
Snøtid
Det pleier å falle snø i november, i alle fall ett stort snøfall. Det første snøfallet pleier å være så vakkert at det nesten tar pusten fra meg. Det er noe med hele greia; det hvite, den kalde lufta, snøens fjærlette, dansende bevegelse eller dens store, tunge, dalende filler, lydløst, skritt dempes, skritt setter spor, det mørke, brune, grå dekkes..alt blir lyst og lett.
Det er ikke bare Anne Grete Preus som har latt seg fascinere av snøens magi, men hun har satt så vakre ord på det..
Det snør himmelsk korrekturlakk
Over feilstavet sommer
Og hør bylarmen forsvinner
Under dalende flommer
Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
Og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
Og får et iskyss på min munn
Og får et iskyss
Det snør stumme stjernesøstre
Fra usynlige munner
Og ør av angrepet fra myldrende lydløse sekunder
I dag inntas jorden av en himmelsk hær
Uten våpen tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned
Takk for den unyttige snø
Til bry og til besvær
Nå inntas jorden av en himmelsk hær
Uten bomber og granater
Tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Anne Grete Preus
Det er noe annet enn på de mange idylliske amerikanske julefilmene hvor pappsnø drysses over settet, isoporlignende, tørr masse som noen har innbilt seg ligner på snø. Kanal 6 viser visst en slik film hver dag kl 20 fremover mot jul, sier reklamen, fra slutten av oktober..the joy of christmas, christmas joy, joyful christmas..det snør papp i alle disse filmene.
Snøen her på tunet er ikke som isopor, det vet han som måker, det er det stort sett kun en person her som gjør og det er Marius. Marius liker å måke. Som jeg liker å luke. Og det er bare han som vet akkurat hvor snøen skal ligge, dette har han arvet fra sin far, Linus får henge med, ellers må ingen blande seg..og takknemlig er jeg for det.
Pusletid
Og så er det novembertåka som åpner for de mange lavskulder-, hvilepuls- og rolighetsaktivitetene mine. Nå er det:
Lesetid – etter lang tid, faktisk flere år, uten å lese bøker, har jeg nå ei lita liste over bøker jeg har lyst å lese. Først ut er den nye til Anne Holt: Tolv utemte hester, den er et juleønske og så tror jeg at jeg skal prøve meg på romanserien De syv søstre som alle skryter av. På nyåret ble jeg operert for grå stær på begge øynene, og etter lang tid med fryktelig dårlig syn har jeg nå nye øyne og kan begynne å lese (og skrive) igjen. Vår og sommer prioriterer jeg ikke noe særlig annet enn hage og båt.
Skrivetid – jeg liker å skrive, det er helt nytt for meg. Jeg var ikke særlig glad i å skrive oppgaver i studietiden, ei heller å skrive halvårsvurderinger i lærerjobben, men å skrive om det jeg liker, det jeg selv velger og kan noe om, ja, det er noe annet. Det gir ro, hodet får konsentrert seg om noe, det er deilig å skrive noe for så å kunne gjøre om på det, finne riktig ord, merke at noe flyter bra. Jeg skriver aller mest for min egen skyld, foran peisen, i god stol med beina på puffen..
“Det å skrive eller det å lese..nærmere trolldom er det ikke mulig å komme.” Tor Åge Bringsværd
Pjonetid – dette håndarbeidet liker jeg godt og du kan lese mer det i blogg nr 17.
Tv-tid – det er ikke så mye jeg ordentlig ser på på tv, aller mest er tvn på i bakgrunnen. Men noen programserier følger jeg med på, serier med mennesker som inspirerer meg, som jeg lærer noe jeg syns er interessant av.
Jeg blir inspirert og fascinert av serien til Ben Fogle – New Lives in the Wild. Fogle har flere gode serier, men dette er den jeg liker best. Menneskene han møter lever annerledes enn de fleste, de er eksempler på at det fins så mange muligheter.
To av mine store forbilder er Marie og Gustav Mandelmann, og serien om deres gård og livet der er et must see! Her er det bare å suge til seg kloke ord og levedyktig livsfilosofi fra et over gjennomsnitt nydelig par.
Jeg liker alt Ernst Kirchsteiger har laget og stort sett alle hageprogrammer. Drømmeslottet sluker jeg rått, jeg lar meg fascinere og inspirere av de to kreative sjelene på det vakrt slottet i Frankrike. Også er jeg glad i krim, gjerne rolig, britisk krim, med pjon i hånda..
Treningstid – Yoga og gymping er en del av min morgenrutine. Siden jeg ikke tåler ventilert luft og derfor ikke kan trene på treningsstudio (vet ikke om jeg hadde gjort det uansett), tar jeg treninga i stua om morran, litt yoga og litt puls.
Jeg syns egentlig dette ble ganske mange lyspunkt i en mørk og litt dyster måned. I tillegg kommer stundene vi samles rundt et frokostbord, en middagsbit eller litt kveldsmat, med nære og kjære, deltagende i samtaler om løst og fast, lyttende til fine historier, hverdagstanker, utfordringer, noe som skjedde på jobben eller fortellende om noe av det fine som skjer på Alonso..
Christine november 23