Hans Majestet Kong Harald snakket om det «lille ordet vi» i nyttårstalen ved utgangen av 2023. Dette bittelille ordet som rommer så mye!
Vi er oss alle
Vi..
Vi er ikke alene
Vi står sammen
«For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås.»
Kong Harald
JUNIKVELD
Vi sitter i slørblå junikveld og svaler oss ute på trammen. Og alt vi ser på har dobbelt liv, fordi vi sanser det sammen.
Se – skogsjøen ligger og skinner rødt av sunkne solefalls-riker. Og blankt som en ting av gammelt sølv er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt av nykveikte blomsterkvaster. Nå skjelver de kvitt i et pust av vind, – det er som om noe haster..
Å, flytt deg nærmere inn til meg her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund vi mennesker er sammen.
Hans Børli
Vi lever her på denne jorda sammen, vi alle sammen.
Vi må tilpasse oss hverandre
Vi må lære av hverandre
Vi må samarbeide
Vi må hjelpe hverandre
Vi må trekke det gode ut av det mangfoldet vi omgir oss med
Som selvutnevnt hagenerd er jeg opptatt av mangfold. I en levende, sunn hage er det litt av hvert; spiselige vekster, grønne vekster, blomstrende planter, noen med duft, høye trær og krypende tepper, noen hardføre og noen skjøre. Rundt disse vekstene lever insekter og småkryp, mark, edderkopper, humler og fluer, diverse ulike små, vesener, side om side, noen jakter på andre, noen lever i jorda, noen flyr fra blomst til blomst, andre stikker..
I en hage er det noen planter vi vil ha masse av og noen vi ikke vil ha i det hele tatt, noen insekter blir vi glad av, mens andre må vi kontrollere – utskuddene, skadedyrene, ugresset, de som ikke er med på å skape balansen i hagen. En ugressplante kan overta et staudebed på kort tid hvis den ikke blir holdt i sjakk, den kan være vakker, blomstre til og med, men den tar knekken på mangfoldet..
Det gjelder å finne balansen.
Hysj kan du høre gresset gro
Hysj kan du høre en meitemark som lo
Hysj kan du høre en maur gå forbi
Da skal du være helt stille og si
Hei alle insekter alle små dyr
Dere som kryper og kravler og kryr
Jeg er et menneske og jeg er snill
Vær i min hage så lenge du vil
Hysj vi må være stille nå
Ingen må skremme de mange tusen små
Og når det kommer en bille forbi
Da skal du vinke med hånden og si
Hei alle insekter alle små dyr
Dere som kryper og kravler og kryr
Jeg er et menneske og jeg er snill
Vær i min hage så lenge du vil
Jarl Goli
Det er litt på samme måte i det samfunnet vi lever i. Et samfunn blir definert som en gruppe mennesker som deler en geografisk region, en kultur, en felles organisasjon eller en sosial struktur. Samfunn består av individer som har en relasjon til hverandre og som kan ha felles normer, verdier, tradisjoner og språk. (Ordet samfunn brukes også innen økologi om samlingen levende organismer innen et område og om dyrekolonier som har en viss form for organisasjon, for eksempel maur.) Kilde: snl.no
Verden er blitt mer tilgjengelig og vi mennesker er kommet nærmere hverandre. Kulturer og tradisjoner, ganske ulik vår egen, bor i samme gate og individene som deler et geografisk område har ikke alltid så mye til felles lengre, nesten som i min økologiske hage.
Jeg ønsker at alle insekter og planter skal trives her, jeg gjødsler med økologisk, slik at alle får muligheten til å vokse naturlig, jeg vil ikke ty til gift. Hagens balanse ligger i at disse plantene og småkrypene må finne balansen seg imellom. Skadedyr blir kontrollert av edderkopper og biller, pollinatorne jobber utrøttelig med sitt livsviktige arbeid, meitemarkene fikser jorda..mens det kun er de kriminelt skadelige brunsneglen jeg må sette i fengsel, sammen med burot, arve, byhøymole, svineblom, meldestokk, skvalderkål og gjengen..de som virkelig gjør skade i sin kvelende ødeleggelse, ramponering og overtagelse. ALLE de andre får bli i min hage så lenge de vil:)
Det snakkes mye om mangfold. Vi er opptatt av at vi ønsker et samfunn som er åpent for at vi er forskjellige, at vi liker så mangt, at vi fyller ulike sko, at vi er like mye verdt. På dette området har menneskeheten virkelig hatt både oppturer og nedturer de siste 100 år eller så. Store fremskritt har skjedd her og der, mens noen steder er det mer tungrodd, noen samfunn har til og med hatt tilbakefall.
Hva er så utfordringen? Hvorfor er det så skummelt at vi er forskjellige, at vi ikke tror på det samme, at vi har ulike preferanser? Hvorfor strammer noen samfunn inn på hva som blir godtatt av utdanning, toleranse, åpenhet? Bør vi ikke lytte sterkere, lytte høyere, lytte videre og bredere?
Må vi ikke slå et slag for vi-et igjen – for mangfoldet, for dugnaden og for samarbeidet, variasjonen, inkludering og alt vi kan lære av hverandre? Så spennende det er med så mange, så mye, så masse bredde og takhøyde i gata! Tenk på alt det du har lært bare fordi ikke alle rundt deg er nesten like. Tenk på all kunnskapen det er i å ha førstehåndskjennskap til noe – et yrke, en religion, en tradisjon, et språk, en legning..
Alle må ikke være bestevenner, men man kan møtes, snakke med og dele erfaringer med alle disse menneskene man møter på sin vei. I møter hvor man er åpne for at man har ulikt ståsted, kan man faktisk risikere å lære noe nytt.
Må vi ikke snart stikke fingeren i jorda, alle vi som bor her i Norge, i vesten, i fred, og innse at vi er så ufattelig heldige
Vi er alle mennesker
Vi et like mye verdt
Vi trenger hverandre
Vi..
Mangfold fordrer åpenhet, forståelse, respekt og at man lytter til hverandre. Mangfold gir perspektiv og lærdom, og, ikke minst, energi til den nysgjerrige.
Christine januar 24
