Da var det den gamle høvelbenken sin tur til å skinne igjen..
Vi fikk en utrolig fin, gammel høvelbenk av et hyggelig par på Nes for en tid tilbake. Vi hadde noen fra før, utbyttet fra diverse sløydsaler rundt om på ulike skoler, tradisjonelle, robuste sløydbenker, som vi har brukt i butikken, i baren og som avlastningsbenker her og der. Disse gamle høvelbenken er bunnsolide og praktiske og svært fine syns vi. Og den som vi fikk fra Nes er litt større, hakket mer robust, med flott arbeidsflate – spesielt fin!
Vi kjenner ikke hele historien til denne benken, men vi vet at den ble brukt på en rus- og omsorgsinstitusjon i Oslo før den havnet i private hender. Den oser av levd liv, hakk og sår, kvalitet, styrke og har drøssevis av nytte og verdi.. Vi skal bruke den, ta vare på den og gi den videre når vår tid er forbi..
Jeg har lest at høvelbenker igjen har fått et oppsving i bruk og interesse. En del snekkere vil ha disse praktiske arbeidsbordene for å jobbe mer med tradisjonelle verktøy, litt på “gamlemåten”. (hyvelbenk.wordpress.com)
Understellet på denne benken har blitt malt i flere runder; først med noe blågrått, så litt grønt og til slutt høyrød. Den røde malingen var tørr og flasset nesten av bare ved å se på den.
Vi bestemte oss for at den skulle bli arbeidsbenk på verkstedet til Marius. Der har den stått en stund, mest som lagerhylle for diverse verktøy og esker, nesten usynlig under alt rotet.
I sommer fikk det lille drivhuset i forhagen et påbygg, et arbeidsrom til vårens pussel. Et drivhus blir liksom ikke stort nok når alle frøplantene skal drives lunt før de skal ut i kjøkkenhagen.. Her trenger jeg en arbeidsbenk og instinktivt starter jakten etter det perfekte, brukte møbelet på Finn. Det kan ta tid å finne akkurat det som funker i stil, patina, pris og størrelse.
Det er Marius som kommer med forslaget om den store høvelbenken fra verkstedet, den røde som er så sykt fin og bortgjemt. Hvorfor har jeg ikke tenkt på den?
Den er perfekt!
Den ryddes og bæres ut, skrapes for flassende maling og får akkurat den patinaen som vi elsker – den røffe, rustikke som viser at den har vært i bruk et langt liv allerede. Her har noen snekret, reparert, høvlet og filt, man kan bare forestille seg alt som har blitt ordnet og laget på denne benken! Dette har høy verdi for oss!
