Nå er det høst – det har bikket oktober, sola varmer fortsatt godt, men det er surt og kaldt tidlig om morgenen og etter sola har gått ned, det trekker litt, det er yr i lufta, det lukter rå jord, dagene blir kortere og kortere og naturen får nye farger, klare fine gul/oransje/rød og bruntoner, hageøktene blir sjeldnere, ofte med stillongs og fôr i skoa, noen dager ligger et tynt hvitt rimdekke over tomta når vi våkner, mer tid til pussel foran peisen eller TV-en med en kopp med noe varmt i – det er høst.
Sola står ikke opp før 7.22 og trekker seg tilbake igjen før klokka nitten på denne tida av året, dører lukkes, gardiner dras for, pleddene brukes hyppig, skjerf og vanter får igjen bli med ut, men i kortere økter, med ulltøy, slik at hagen blir klar for vinter og frost.
Det er fortsatt noen planter som klamrer seg fast og blomstrer som aldri før. Høstasters i store tuer av lilla og rosa popper frem i ellers så brune bed, rosene gir seg ikke før frosten sier strengt at de må ta seg en hvil og ringblomster lyser fortsatt opp her og der i hagen vår.
Ellers er det høstfarger i hagen, noe brunt og gustent, litt medtatt, nå skal plantene forberede seg på å visne ned, hvile og sove litt før en ny vår.
Hva gjør vi så for å gjøre hagen klar for vinter?
Tømmer krukker
Vi har en stor hage med mange ulike soner og rom. I flere av sonene pynter vi med store krukker med ulike planter. Vi holder oss til sommerblomster vi sår fra frø, som cosmos og blomkarse og sommerblomster som overvintrer i kjelleren, som georginer, pelargonia, oxalis. I tillegg har vi massevis av stauder i våre krukker. Nå må krukkene tømmes. Frø har vi sanket. Georgineknoller graves opp, tørkes og flytter ned i kjelleren med oxalis og pelargonia. Staudene tar vi ut av terrakottakrukkene og samler tett i tett i kompostbingen under årets hageavfall. Blomkarse, erteblomster, løv og annet vissent blir lagt som en dyne rundt rotklumpene og her får de sove til våren. Da blir de gjerne delt og satt i ny jord i nye krukker.
Terracottakrukker sprekker lett hvis man ikke tømmer dem for jord og planter før frosten. Når fuktig jord fryser, utvider den seg og da er det gjort. Pottene setter vi opp ned på egnede plasser i hagen – i potteskapet, i pergolaen eller i drivhuset. Det er en del terracottapotter som er frostsikre når man følger noen forhåndsregler, de kan man la stå, men vi tømmer alle..
Jorda fra pottene samler jeg i plastkar som jeg setter i drivhuset. Denne jorda er super å bruke til å så i neste vår. Den er ganske næringsfattig nå på høsten og egner seg til små spirer med sarte røtter som ikke tåler for mye næring.
De staudene som står i våre store sinkspann kan stå der hele vinteren, sinkspannene tåler det. Disse pynter vi gjerne med granbar når plantene har visnet helt ned. Da får plantene litt luning og tunet litt grønn pynt – ganske fint.
Hosta er en av de plantene vi har flest av i krukker, de tåler det godt og trengs ikke å deles, de kan stå i krukke år etter år. De aller fleste stauder tåler fint å stå i krukke en sesong, men det er lurt å rullere og å huske å gjødsle krukkene noen ganger i løpet av sesongen. Vi er også svært fornøyd med stauder som steppesalvie, slirekne og alunrot i krukker.
Kjøkkenhagen
Jeg tar dyrkepause om vinteren inntil videre. Jeg har lyst å prøve meg på litt vinterdyrking etterhvert, men ikke i år.. Kjøkkenhagen tømmes for grønnsaker, noe lagres kjølig, noe blir saus, noe syltes, noe saftes, noe blir lapskaus. Etterhvert som dyrkekassene tømmes, fylles de med hageavfall, kompost og dekkes med halm slik at de er mer eller mindre klare til våren.
Frø og frøstender
Jeg sanker frø på sensommeren og høsten, frø som skal bli neste års gleder i hagen. Jeg samler frø fra ringblomst, kosmos, blomkarse, erter og diverse andre grønnsaker. (Jeg har aldri blitt hekta på å så stauder fra frø, der holder jeg meg til stiklinger og deling.)
Utover høsten klipper jeg også inn vakre frøstender. Valmue, iris og døgnlilje er tre bukettfavoritter til pynt i butikken og inne i stua.
Dele stauder
Høsten er perfekt tid å dele stauder. Lag flere planter til egen hage eller gi bort/bytt med venner og kjente. De aller fleste stauder kan deles. Jeg deler planter hele sesongen, når jeg vil, men vår og høst er anbefalt. Høysommer er for tørr, da må man være nøye med vanning. En tommelfingerregel er at vårblomstrende stauder bør deles på høsten og sentblomstrende stauder kan fint deles om våren, men som sagt; jeg deler når jeg har tid og behov. Fordelen om høsten er at man ser hvor stor planta er, det er lett å glemme hva som bør deles over vinteren.
Det er lurt å sørge for at denne jobben ikke gjøres for sent om høsten, når det bikker ned mot null grader om natten. Staudene bør få tid til å sette seg litt, rote seg litt før vinteren setter inn for fullt.
Visne planter
Det kan være fristende å klippe ned alt det visne om høsten, bare få det vekk slik at det ser ryddig og fint ut rundt huset. Ikke gjør det! La det stå! La det visne ned og legge seg som en beskyttende dyne over rota når minusgradene slår inn og som et skydd for nye skudd mot de første sterke vårsolstråler. Vissent materiale er også godt for en liten innsektsskrott å sove i.
Det er jo også ganske deilig å slippe den jobben om høsten når det er kaldt og man er litt hagelei. Den ryddejobben er fin å starte med når det klør i fingrene om våren. Det er dessuten helt greit å la noe ligge igjen i bedet, vende det ned i jorden og la det kompostere på stedet.
Rake løv
Raking er også en fin høstsyssel. Løv samles og legges i bed, kompost eller i kjøkkenhagen. Man kan samle løv i en helt egen kompostbinge for å lage såjord. Løv har lite næring i seg og kan derfor komposteres og brukes til å så i. Det tar litt tid å kompostere løv, men hvorfor ikke? Jeg bruker som sagt gjerne fjorårets krukkejord (som etter en sesong er ganske næringsfattig) som såjord og legger heller løvet i komposten.
Vi har en rad med store trær langs tomtegrensa mot øst, de feller store mengder med blader. Noen av dem er eiketrær som også feller nøtter. Disse nøttene prøver jeg å unngå å legge i komposten. Når de spres rundt i bedene i hagen, sprier de. Nøttene samler jeg til dekorasjon i kurver eller skåler, eller så legger jeg dem i skrenten bak tomta.
Rydde og vaske hønsegården
For oss som har høner i hagen er dette en viktig jobb om høsten. Nå skal hønene være mye mer inne i hønsehus og hønsegård, og det er viktig at det er rent og ryddig der før vinteren. Vagler skrapes og vaskes, halm byttes ut og legges i hagen, de får nytt dekke og vegger kostes for støv og kindelvev.
Klippe busker og trær
Vi tar gjerne en runde med motorsag og hekkesaks om høsten. Vi har noen trær som vi klipper helt ned hvert andre år. Vi leier flisekutter og sprer flisen reundt i hagen og i hønsegård.
Jorddekke
Her bruker vi halm som dekke i hønsehuset og i hønsegården. Det gjør at vi får store mengder gjødslet halm som vi bruker i hagen.
I tillegg til det naturlige dekket fra vissent materiale, legger vi denne halmen i mange av våre bed og dyrkekasser. Hønsebæsj er ganske sterk, konsentrert gjødsel, så vi samler dette og lagrer det ca et år før vi bruker det i bedene i hagen.
Rosene får en dyne av halm over seg. Jeg legger også halm fra hønsegården i de tomme dyrkekassene i kjøkkenhagen. Halmen vendes ned i jorden til våren, det er gull for jordklimaet.
Vi raker også løvet fra alle busker og trær ut i bedene. og vi bruker fliskompost.
Som jorddekke/skydd for sarte planter kan du bruke granbar, gressklipp, vissent løv, ull, strie el.
Hagemøbler
De hagemøblene som ikke tåler regn og snø så godt, setter vi under tak i boder og i drivhus og noe dekkes med presenning bak låven. Det er lurt å dekke det meste, da holder de mye lengre. Vi har mange hagerom med ulike møbler, det krever plass til lagring. Marius er mester i å stable i bodene..
Vi prøver alltid å planlegge lagring ut fra hva som skal frem først og setter det som skal brukes sist innerst.
Hønene
Hønene får gå fritt i hagen hele høsten. De gjødsler litt rundt omkring og de spiser en del planter. De må dessverre holde seg i hønsegården fra det spirer om våren, siden de spiser alle de ferske, nye skuddene. Men når høsten slår inn kan hagen godt spises ned, snegleegg kan krafses frem, de luker og rafser og hjelper med hagearbeid og er supert selskap når jeg tusler rundt i hagen alene..
Vaske hagemateriell
Det å vaske og organisere hagemateriell er også en lur ting å bruke tid på om høsten. Det er så deilig når det skal brukes igjen at det er klart. Potter spyles, sinkkar vaskes og snus slik at de ikke fylles med vann som fryser og buler i bunnen, plastpotter til såing vaskes rene for jord og eventuelle skadedyr som overvintrer i jordrester..
Da er det bare å rydde og ordne videre.. Nå er hagen snart klar for regn, fukt, vinter, minusgrader og snø, og vi tar en liten pause fra alt hagepussel frem til over nyttår, da puttes de første frø i jorda..
Når den siste økta er over, er det bare å samle sammen hageredskapene, takke dem for en fin sesong og å sette dem i boden. Og det var vel det for i år. Det går mot vinter.
Christine oktober 2024
