Sesong 2024 var virkelig fin! Alonsogjengen elsker vår og sommer, finvær og utepusling..
Denne sesongen fikk vi gjort mye gøy!
Et av de store prosjektene var å lage georginekassene.
Noen prosjekter kommer til oss plutselig; det var tilfellet med disse kassene!
Hilde og jeg ryddet i butikken og kikket bort på et rotebed hvor planen var å lage dam. I mellomtiden har mye rart fått vokse vilt på dette feltet, noe måtte gjøres, og damanlegget ville kreve mye jobb med å finne riktig stein.. Kvelden før skrollet jeg på Instagram og så et drivhus fullt av georginer og vipps..der var idéen sådd. Hvorfor ikke lage et georginebed? Dam kan vi lage et annet sted..
Vi har hatt georginene spredt rundt i hagen, ca 15 planter her og der, innimellom alle staudene. Vi har noen rundtom fortsatt, men de fleste er nå samlet.
Georgineslekten er virkelig en mangfoldig planteslekt; høye og lave sorter, grønne blader og brune blader, kaktusblomst og ballblomst..og ikke minst de ulike fargene; fra hvite og duse rosa til knallrød og lilla..gule og spettede..variasjonene er mange!
Å samle georginer på et større område hadde vi tenkt på før, for det kan være både vakkert og praktisk; lettere å passe på dem (sneglene elsker georginer), lett å binde og støtte de største plantene og helt utrolig vakkert med samling av farger og det blomstermangfoldet som denne planteslekten byr på!
Like plutselig som idéen kom ble kassene bygd..
Arbeidstegningen Marius fikk kan du se over. Vi trenger ikke å bruke tid på detaljerte tegninger, kun en kaffekopp, litt kluss på et ark og en liten strategiprat er alt, jeg forklarer planen, vi diskuterer litt frem og tilbake, blir enige om materialer og Marius skjønner..handler..bygger..med hjelp der det trengs.
Vi designet et kassesystem..og vipps..et rotebed ble til et fargehav av vakre blomster. Kassene har gangsti slik at det er lett å gå å plukke av og nyte de vakre blomstene, klippe vissent bør også gjøres, da blomstrer de bare enda mer!
Først måtte en god del jord flyttes. Så bygde vi kassene med solide, impregnerte trematerialer. Vi dekket med vortepapp langs trevirket, fylte jorden tilbake. Spasergangene dekker vi med duk, et tynt lag steinmel og toppet med hakkels/flis. Vi bygde et gjerde i bakkant ut mot åkeren, fint som en avslutning og til å binde de høyeste plantene i.
Bak dette gjerde bor Alonsobiene i fine, rosa bikuber. Kubene eies og drives av Sunset Honning. Vi har foreløpig tre kuber, men til våren blir det seks totalt. Disse biene kan altså bare svippe rett over gjerdet og meske seg med de vakreste blomster..
Så kommer høydepunktet – et stort, tomt bed skal fylles med planter. Denne første sesongen måtte vi plante georginene litt på måfå, siden merkingen forrige høst ikke ble så vellykket. Så la vi papp oppå jorda som nok var full av ugress og toppet med ren jord.
Og det ble jammen fint! Et fargehav av de vakreste blomster. Når vi går hagevandring gjennom forhagen, runder hjørnet og ser opp mot georginene, tar det nesten pusten fra oss.. I høysommer og sensommer står dette feltet som en sikker vinner og skinner helt frem til frosten. Buketter kan plukkes og settes i store, fine vaser, eller man kan sette en og to sammen i små glassvaser..
Vi er jo begeistret for georginer også fordi de har det vitenskapelige navnet dahlia etter vår navnbror, den svenske biologen Anders Dahl.. Dahlia blir liksom vår helt egne blomst som vi til og med deler etternavn med..
Det er kun få år siden vi skaffet de første georginene her på tomta. Vi har tenkt at det er mye pes med å grave de opp og ned, men etter de første kom i jorda har vi blitt litt hekta.. Nå er georgineblomstringen blitt et av høydepunktene i hagesesongen; spenningen med hvor mange som har overlevd vinterdvalen, plasseringen, å glede seg til hver plante blomstrer, bukettene..
Neste sesong vil det nok bli georginebonansa her; for vi har fått flere kasser med knoller av snille folk som har altfor mange.. Og gjett om vi gleder oss til at alle disse skal blomstre!
Det er altså litt jobb med georginer, men så absolutt verd innsatsen! De leverer fra de første knoppene kommer til frosten gir dem hvile i kjelleren. Vi var nøye med merking nå i høst da vi gravde knollene opp, en liten lapp rundt hver knoll med farge og høyde er det som trengs.. Vi legger dem i grønnsakskasser i murkjelleren og dekker dem med et lite teppe så kan de sove trygt og godt, spare krefter til å ta pusten fra oss nok en gang neste sommer..
Følg oss gjerne på Instagram og Facebook @alonsohuset, les mer om oss på vår hjemmeside og kom gjerne og besøk oss en gang det passer..
Christine januar 2025