Tida går så fort. Det er nesten ikke til å tro at det allerede er fem og et halvt år siden vi flyttet til Alonso. Våren 2017 pakket og ryddet vi oss ut fra Jahredammen, fra huset som Marius bygde (med litt hjelp), og hvor vi lagde vår første hage sammen. Jeg gravde opp og pottet over 200 planter som vi satt på flyttelasset og i starten av juni 2017 ble det Alonso for alle penga.

Alonso var Marius sine besteforeldres sted og da de døde fikk vi kjøpe det av arvingene – et fantastisk utgangspunkt for hjemmekjære hagenerder som oss – å plutselig ha over 3 mål å boltre seg på er jo bare drømmen! Da var det bare å dra opp ermene og sette i gang – her var det masse vi hadde lyst å gjøre.
Her kommer et lite tilbakeblikk på vårt første år på Alonso; juni 2017 – juni 2018.
Og slik så det altså ut her for drøye fem år siden; det hvite, fine huset i sentrum, dukkestua og uthuset omkranset av massevis av plen, belegningsstein, busker, en massiv, flott granhekk mot veien mot sør, åker mot nord og vest og en lagerlåve mot øst.
Gressklipperen fikk kjørt seg den første sommeren, Linus ble ekspert, han gikk runde på runde og gress vokser relativt fort.
I alle takrenner bodde det spurv og blåmeis, og det pilte mus over tunet og inne i veggene, hoggorm likte godt å sole seg i en gammel vedhaug – det var de småtassene som hadde boltret seg på Alonso i de to åra huset stod tomt.
Nå kom vi med en katt, og i løpet av høsten ble det to til for å holde tritt med mus. Heldigvis har vi ikke sett hoggorm siden den første sommeren. Dessverre valgte mange av småfuglene også å flytte etter hvert, men det var sikkert lurt.
Vi merket trafikken godt de første ukene, 303 mot Tønsberg rett forbi, morrarush fra Solløkka, alle hytteturistene og mange spreke rulleskiløpere suser forbi på gangstien, stor overgang fra Nedre Kamfjords rolige gater.
Jeg ble fort forelsket i det gamle, koselige sveitserhuset, bøttefullt av sjel og sjarm, ingen rette vegger, alt ute av vater – I love it! Vi føler oss hjemme med én gang. Marius er glad for å få bo i Bestes hus – han har alltid sett opp til bestefaren sin, den sterke, altmuligmannen som han har lært så masse av.
Vi brukte mye tid på å rydde og male den første sommeren, men vi fikk også satt i gang noen hageprosjekt:)
✔️Plantekasser
Det første som ble viktig var å bygge den store plantekassa på tunet. Vi måtte ha et sted å sette alle plantene jeg tok med på flyttelasset. Vi fikk kjøpt noen flotte jernbanesviller på Finn. De ble ramma på kassa og så ble den fylt med gamle bøker, papp, treskrot, kvist, kvast og jord – masse jord – og så til slutt planter fra Jahredammen. Noen av plantene våre har affeksjonsverdi. Vi har en storkonvall fra farmors hage i Bergen og de fleste andre plantene er avleggere fra mamma og Maya (Marius sin mamma) sine hager og noen stod her. Det er gøy å ha.
Plantekassa ble vi veldig fornøyd med. Den har nå gjort nytta si og skal i år tømmes og fjernes for å gjøre adkomst til hagestua bedre.
Dette var altså vårt første store prosjekt sammen her.
I tillegg bygde vi ei plantekasse bak hos Hilde, ved det ene epletreet. Her ble det ei hjørnekasse på terrassen vi bygde.
Vi satt også opp pallekarmer rundt omkring, og fylte i med planter på vent til bed som skal lages etter hvert. Den ene plasserte vi i hjørnet på tomta, med en gammel port som klatrevegg for en villig blomkarse. Fint, ikke sant?

 

✔️Kompost
Alle som driver med hage vet hvor viktig det er å lage egen kompostjord. Dette ble vår neste prioritet. Vi valgte å lage en stor kompostbinge av paller (gratis:). Her kaster vi alt organisk materiale og etter en liten stund blir det til hagens svarte gull. Storkomposten står der fortsatt, nå som en del av hønenes luftegård.
 
✔️Tips til førstegangskjøpere
Det å bli kjent med et nytt hus og en ny tomt tar tid. Det er lurt å bo seg inn, ha litt tålmodighet før man river vegger og setter i gang med de store, kostbare prosjektene. Dette har vi erfart, og nettopp derfor startet vi med disse små, rimelige oppgavene. Så blir vi kjent med sol, lyd, lys, vaner og behov når vi har vært gjennom alle årstider en gang, da er det lettere å vite hva som bør gjøres.
✔️Hilde ville ha butikk
Etter et lite vennersvenners julemarked, bestemte vi oss for å lage en liten butikk i uthuset. Her tenkte vi gjenbruk, hjemmelaga og kortreist.
Uthuset er ikke særlig isolert, det består av vedskjul, verksted, lagring og garasjer. Vi setter i gang med det borterste rommet, det som nå kalles peisestua: vi river taket slik at rommet får god takhøyde og virker større, og gulvet flyttes ned. For å øke kosefaktoren kjøper vi en brukt peis på Finn, Marius setter inn pipe og vi kan nå få det relativt varmt på hustrige dager.
Butikk ble det etterhvert. Vi åpnet med et koselig vårmarked i 2018, og hadde åpent på søndager den første sesongen. Vi var kjempefornøyd hvis noen i det hele tatt fant veien til oss, tok seg ei runde og skravla litt om hus og hage.
✔️Brakkene
Siden hele uthuset og all lagerplassen vår skulle bli butikk, var vi litt desperate etter nytt sted å lagre ting og tang, og Marius trengte et verksted. En kjapp måte å få tett tak og litt plass ble for oss å kjøpe ei gammal, sliten brakke på Finn. Den kom med kranbil en vakker dag (og siden vi ikke syns det holdt, kjøpte vi senere en til og satt ved siden av). Disse brakkene var skikkelig slitne, det er nok ikke så mange som hadde giddi å sette de i stand!?
✔️Plantesalg
Vi fikk et utrolig hyggelig besøk våren 2018. En tidligere kollega av Hilde jobbet nå i Hageland og tok kontakt for å få bruke hagen vår til litt bilder. Vi er så glad for at Aase Bjerknes Moland ramlet inn på tunet vårt med evnen til å se muligheter, og noen uker senere kom med en bil full av planter til Hagelands reklamebilder. Det var starten på vår tanke om å ha et lite plantesalg i tillegg til åpen hage og butikk.
Og siden da har Hageland funnet veien til oss med ulike prosjekter hvert år – hjerte, hjerte!
Det å selge litt av våre egne planter er vinn vinn; stort sett alle stauder bør deles for at de skal få god blomstring og ha det bra.
Stauder som blir store og gamle som vi forynger med å dele av en bit, har vi pleid å plante rundt i hagen, men nå har vi ikke plass til alle plantebitene vi graver av, så vi potter dem, selger dem og syns det er topp at våre planter bor rundt i hager i hele Norge!!!
✔️Kroken hos Hilde
Våren 2018 jobbet vi mye bak dukkestua, i Hilde sin hagebit. Her ble det terrasse, kasse, pallekarmer og et fantastisk hjørnebed oppå en gammel komposthaug. Den kroken bak der er den fineste, luneste, stilleste kroken på tomta, i tillegg har den verdens mest behagelige utsikt – utsikt ut over åkre med vårt livsgrunnlag.
Det grønne havet er godt å hvile øynene på! Vi heier på alle bønder, de som dyrker jorda, de som driver med norsk matproduksjon, noe av det viktigste vi har. Hva skulle vi gjort uten dere?

NORGE TRENGER BONDEN!

Er du opptatt av norsk matproduksjon anbefaler vi Anders Nordstad Blogg, den finner du på Facebook og Instagram.

Anders Nordstad Blogg | Facebook  

Anbefales!
Da vi flyttet ut på landet, nær åker og kuer, med over 3 mål boltreplass, hadde vi med oss interessen for å plante og å grave i jorda, og det var det vi startet med på Alonso – staudebed. Men vi kjente nok at med så mye plass ville dyrkebasillen også feste grepet, og ønsket om kjøkkenhage og drivhus ville komme krypende. 
Men det første året var det  bare plantekasser og stauder vi fikk tid til:)
✔️Tunet
Tunet er hjertet på tomta. Tunet vårt er bindeledd mellom butikk og hage og hus. Tunet er blitt møtested, sitte og skravle sted, markedssted, konsertsted, et levende sted.
Det var belegningsstein og gress og asfalt da vi kom, nå ligger belegningssteinen der fortsatt, men gress og asfalt er erstattet med grus.
Mellom de to nivåene på tunet lagde vi et langt, smalt bed til vårfloks, nellik, kattemynet og andre sol og varmeelskende, lave stauder. For å skape høyde plantet vi noen oppstammede minisyriner og et tuntre i det smale bedet. Valget falt til slutt på et japansk prydkirsebærtre.
Det er noe rart med tid; det virker både lenge siden og bare for litt siden at vi flyttet hit, men oioioi som vi er blitt glad i Alonsohuset vårt. Hver eneste lille ting vi har gjort her knytter oss sterkere til stedet. Det er en prosess å bygge opp noe, og det tar tid når man gjør såpass mye selv som vi gjør, men det skaper også et spesielt bånd, det gir en ekstra stolthet å kunne si at dette har vi gjort selv.
Følg oss gjerne på Instagram og Facebook @alonsohuset
 
Christine 30.3.23