11. Kjøkkenhagen
Alonsohusets kjøkkenhage har vi planlagt og bygd sammen, Marius og jeg. Planleggingen startet allerede andre våren vi bodde her, og den første kassa sto ferdig høsten 2018, og så kom de en etter en, resten av kassene, i 2019 og 2020.
For en drøm, for en glede, å få sin helt egne kjøkkenhage; et sted å dyrke massevis av gode greier, grønnsaker, bær og urter, drevet frem uten sprøyting, med god jord – jord fra egen kompost, gjødslet av hønsene, med halm som dekke, i kasser i lårhøyde, store, med plass til massevis av planter, fine for ryggen, bygd for å kunne brukes til vi blir 90 – minst!
Vi hadde god erfaring med hage fra før, urter, tomater og litt bær hadde vi hatt, men vi hadde ikke noe grønnsakserfaring, jeg har ikke sådd noe særlig eller tenkt på samplanting og prikling. Men nå var tiden her, det var bare å komme i gang med å finne ut av hva som er praktisk og effektiv bruk av plassen, legge plan for fylling av jord (massevis av hageavfall og jord måtte til for å fylle de store kassene) og å finne ut av hva vi ville fylle kassene med. Dette har gitt masse ny lærdom, masse glede og, ikke minst, de beste, reneste, fineste, ekteste, naturligste, smakfulleste grønnsaker du kan tenke deg!
Under ser du bilder fra byggeprosessen.
Plassering
Det er lurt å tenke over hvor det passer å ha kjøkkenhagen. Mange av plantene ønsker mye sol, lite vind og god jord. Vi valgte kroken ned mot veien foran huset. Dette er den våteste delen av vår tomt, her er det dam i plenen i perioder med mye regn. Siden vi hadde bestemt oss for å bygge kasser, er ikke det noe stress, jorden vil få god drenering. Kroken er lun, med tett hekk på to av sidene, den har sol nesten hele dagen, kun avbrutt av korte perioder med skygge der hekken er litt høy. Det kan jeg jo gjøre noe med etterhvert, men litt solpause er greit tenker jeg. Kjøkkenhagen er perfekt plassert…
Vi startet med å bygge den innerste kassa (bare for at vi skulle komme i gang med å fylle høstens avfall der), før vi planerte ut, la duk og grus. Området er rammet inn med en 2»8 planke og måler ca 11m x 11m. Rett ved siden av ligger bæråkeren, den er ca 8m x 6m. Planken rundt kjøkkenhagen har sneglekant, et av mange forsøk på å holde kjøkkenhagen sneglefri.
Kjøkkenhagen ligger like ved drivhuset som du kan lese om i blogg 2, praktisk og greit at det er kort avstand fra drivhus til kjøkkenhage; de hører liksom sammen.
Kasser
Kassene er store, romslige og bygd i lårhøyde. Jeg syns det er lurt å huske at jeg ikke blir yngre og vil gjøre det lettvint og mulig å bruke kjøkkenhagen lenge. Høyden er nøye gjennomtenkt: akkurat så høy at man kan tippe en trillebåre oppi kassa:) Vi har ulike type kasser til å dyrke i. Den største kassa er hele 10m x 1,3m, de minste er pallekarmkasser. De store kassene er bygd i impringnert materiale, er kledd med vortepapp inni, og rommer mye jord. Størrelsen er bevisst, med tanke på vanning. Store mengder jord må vannes sjeldnere enn små krukker, og dekker man jorda med gress, ull, halm eller lignende, tar man enda bedre vare på vannet.
Det er fint å ha noen mindre kasser også. Der kan man dyrke planter som har spesielle behov når det gjelder jord eller vann, eller plassere planter som helst ikke bør stå sammen med andre, som for eksempel mynte med sine rotskudd som fort vil overkjøre andre planter. Små kasser er lette å holde styr på.
Noen av kassene har vi valgt å bygge en planke høyere i bakkant. Her legger jeg vinduer over på våren og kan plante ut spirer som trenger litt ekstra varme og beskyttelse mot striregn og vind i starten av livet. Det er lurt at vinduet ligger i helling slik at vannet renner av.
Jeg må bare understreke at man ikke trenger så stor plass som vi har for å kunne dyrke spiselige vekster. Det kan man gjøre i alle størrelser, bare en krukke med tomat i et lunt hjøre, ei kasse med urter eller potet på balkongen, i vinduskarmen under plantelys eller i kjøkkenhage slik som hos oss.
Vann
Vann er en luksusvare som vi må ta godt vare på. Vi samler regnvann i store beholdere for å spe på i varme, regnløse perioder med vanningsrestriksjon. Jeg er også ganske streng med vannbruk inne, jeg samler skyllevann, kokevann, vann som ikke har skadelig såpe i seg til vanning av planter – alle monner drar, ikke sant? Jeg har bøtter på kjøkkenet, tar aldri nytt vann fra springen for å vanne stueplanter!
I tørre perioder om sommeren må vi bruke en del tid på vanning, og på vanningsdagene går det i ett. Vi veier opp med at vi nesten aldri vasker bilen…
Bruk
Vi ønsker å bruke denne kjøkkenhagen til å dyrke grønnsaker og spiselig, i hovedsak til oss selv, og kanskje litt til å gi bort til venner.
Nå har jeg drevet og puslet med kjøkkenhage i noen år, og det faller litt på plass etterhvert hva man vil bruke tid, energi og plass på. Jeg har brukt google mye, hver gang jeg skal så noe nytt sjekker jeg opp hva de som virkelig kan dette gjør for å lykkes. Minner igjen om SPISELIGHAGE.NO sitt dyrkewiki, med masse gode tips.
Jeg har landet på mye potet og gulrot, rødbeter, ulike sorter løk, gresskar og urter, og alt det man trenger for å lage basen til en supergod, sunn salat – agurk, tomat, salat, sukkerert, paprika..
Jeg sår masse tomater, spiser mengder ila sesongen, men i tillegg lager jeg tomatsaus til hele vinteren.
Jeg sår også litt kål, grønnkål fordi den er så sykt fin, men vi spiser lite av den, det meste går til hønene. Rosenkål derimot digger vi.
Jeg velger også å bruke mye plass på rabarbra. Vi syns det er mye godt å bruke den sure stilken til; suppe, pai og ikke minst saft. Alonsohusets tips: kok saft av rabarbra, kok te av mynte og bland. Serveres med isbiter på en varm sommerdag, eller fryses og tas opp en vinterdag for en fantastisk sommerboost midt i snøstormen.
I tillegg bruker jeg en del plass på bær og frukt, for det elsker vi her!
Vi har laget et eget område til bærvekster. Vi har bygd en stor kasse til jordbær og to til amerikanske blåbær og honningbær. Vi har masse bærbusker – solbær, stikkelsbær, rips, bjørnebær.
I tillegg har vi frukttrær spredt på hele tomta; morell, kirsebær, aprikos, eple og masser av favoritten plomme.
Fryseren er full av syltetøy, bærsaus og frosne hele bær. Jeg lager syltetøy og smoothie med hele frosne bær.
Tid
Man må ønske å bruke litt tid på kjøkkenhagen hvis det skal være noe poeng, i perioder ganske mye tid, spesielt hvis du vil så alt selv. (Det er fullt mulig å kjøpe ferdige småplanter på hagesenter, vi selger masse tomatplanter klare til utplanting). Men det er gøy å så selv!
Plantene skal sås, prikles, plantes om, herdes, plantes ut, stelles, vannes, høstes og evt bearbeides etter høsting (hvis ikke de bare maules rett fra planta…)
Man bør også sette av litt tid til å sette seg ned og nyte synet og duftene, smakene, fargene og insektslivet i kjøkkenhagen!
Når vinteren nærmer seg legger jeg hageavfall, halm fra hønene og diverse kompost i de store kassene. Der får det ligge og godgjøre seg gjennom den kalde tiden, og om våren blander jeg det ned i jorden. Dette blir en kombo av jordforbedring og gjødsling. På denne måten trenger jeg ikke å bytte ut så mye av den brukte jorda. I de små kassene hender det at jeg i tillegg spar vekk litt av den brukte jorda og erstatter med ny, fersk kompost fra storbingen.
Jorda er viktig! Dette er plantenes mat, det som avgjør om du får en god avling. Når man bruker så mye tid på disse plantene, er det gøy å få belønning i mengder av digg å spise.
I en kjøkkenhage plantes vekster med ulike behov:
- Sukkerert, bønner, tomater trenger noe å klatre på, vi bruker mye armeringsjern til klatring, det er praktisk, fint og rustikt. Vi lager også stativ av pinner eller bambus.
- Gresskar trenger en slags seng/et dekke som ikke skader skallet. Jeg legger halm på bakken der de skal slynge seg bortover (gresskarplantene trenger god plass, de blir ganske lange)
- Gulrot kan fint ha sandjord
- Bær liker sur jord
- Kålplanter bør få fiberduk over seg for å unngå at kålmarken får ta hele avlingen
I kjøkkenhagen står også agurkhuset som du kan lese om i eget innlegg (blogg 9). Det rommer agurkene som liker ekstra varme og at det er lunt. Vi har også kjøpt et minidrivhus på Finn, her er det supert å plante chili og paprikaplanter.
Alle disse behovene gjør kjøkkenhagen til et spennende, variert sted i hagen. Her er små hus, klatrestativ i ymse fasonger, bed med duk, buer, grønt på grønt, høye planter og krypende planter om hverandre…herlig!
Det er bare å prøve å legge til rette så godt man kan for at plantene skal trives best mulig.