26. Vinterhvile
Folkens jeg kommer med nyheter
Jeg må be om absolutt stillhet
Ventetida er over
Det kommer til å falle snø i natt
Her kommer vinteren
Her kommer den kalde fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få
Disse åtte linjene er hentet fra Jokke og Valentinernes udødelige tekst, en av mange tekster som hyller vinteren, snøen, kulda, roen, innpakningen av støy og forstyrrelser – vinterhvilen vi alle trenger.
Ventetida er over, desember er her og skuldrene kan senke seg. Jeg har vaska huset, og jeg har børi ved og kan sette meg på krakken foran glaset eller i stolen foran peisen og la desemberroen sige inn.
Endelig er det fred å få, nå kan hage være hage, luking og graving må vente og ellers er det ingenting som brenner..
Dvale
@thisiskatemurphy forteller i et innlegg på Instagram om en studie som ble gjort for noen år siden; nydelige, svære redwoodtrær ble infisert med et kjemikalie som ligner på adrenalin, slik at trærne ikke skulle gå inn i vintermodus. De mektige trærne som vanligvis lever i flere hundre år døde innen året, fordi de ikke fikk vinterdvalen sin.
Det får en jo til å tenke på oss mennesker som forventes å være i en slags evig vår – alltid blomstrende, alltid produserende, ofte avledet og distrahert, uten å ta oss tid til virkelig viktige ting – refleksjon, møter med nære og kjære, naturens underverk.
Distraksjon er kunstens død, mens kjedsommelighet er kunstens fødsel.
Å ta pause
Jeg har tenkt en del på det i det siste, det med tempo, det å leve i ett med årstider, det å holde seg i gang med noe man finner nyttig og ikke minst, det å finne hvile..
Vi lever så ulikt, med forskjellig fokus, rytme og tempo, vi har interesse for så mangt, høyst ulikt energinivå og utholdenhet. For noen er det naturlig å ta en lang, god hvil om sommeren, senke tempo, slynge seg på stranda eller reise bort, andre tenker kanskje at de ikke har behov for noen slags pause og holder et jevnt høyt tempo, mens for meg blir det naturlig å hvile med naturen, om vinteren, gå i en form for vinterdvale sammen med hagen. Sommerhalvåret er det veldig mye som skjer for oss på Alonso, så vinteren blir tiden for rolige aktiviteter. Det er så mye som jeg ikke har reflektert over eller gitt meg tid til bare fordi jeg ikke har funnet ro.
Å finne denne roen er et resultat av flere tilfeldigheter; min sønn er blitt stor, jeg er alene i huset på dagtid i ukedagene, jeg er blitt «voksen» og klar for ro, livet er på plass og jeg kan «se» klart og i tillegg har jeg katter som virkelig vet å gå foran som gode eksempler..
Så da er det vel bare å takke Kong Vinter for pausen, for dvalen, for den kalde fine tiden, for øyeblikk uten avbrytelser slik at tankene får mulighet til å feste seg og faktisk bli refleksjoner, idéer, avgjørelser og kanskje endringer for livet.
SØVN
Himmelen
og vinden
lover vinter
Hvis du lukker øynene
kan du
høre den komme
Havet holder litt pusten
trærne sparer på kreftene
og selv jorda trekker seg sammen
og alle trekker inn
til lyset og varmen
Jeg liker meg her ute
i alle nyansene av blått og grått
og bare varmen fra meg selv
Jeg har snart samme puls
Som jorda under meg
og vi hviler i novemberkvelden
Helle Cecilie Natholmen
